De aller fleste barn er veldig glad i å bade og sier nok ikke nei om du foreslår en tur på stranda, i elva eller i et basseng. Men ikke alle er like opptatt av å kaste seg ut i vannet. Og da kan det være greit med litt hjelp fra foreldre.
– Det beste du kan gjøre er ofte å ta barna med til vann og lage en hyggelig opplevelse ut av besøket, sier May Grydeland, førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.
Men hvordan går veien fra lek og plask til å bli svømmedyktig? Her er ekspertenes beste tips.
1. Vanntilvenning
– Det aller viktigste er vanntilvenning. Det vil si å gjøre barna trygge i vannet. At barnet opplever læringssituasjonen som trygg og lystbetont er sentralt for hvor suksessfull opplæringen vil bli, sier Grydeland.
Ved å sprute, leke, kaste vann i ansiktet og blåse bobler, venner barna seg til vannet.
– Lek sammen med barnet og vis at du også synes det er fint å være i vann.
Inkluder gjerne aktiviteter der ansiktet kommer nær vannflaten og gjerne litt under vann. Om du med kroppsspråket ditt signaliserer at du synes det er fælt å få vann i ansiktet eller i håret er det vanskeligere å få barna til å etterligne fisk i vann.
– Optimalt bør man være i vann minst to ganger i uken i opplæringsfasen. Dette gjør at barnet venner seg til vannet, begynner å få inn muskelminne for svømming og blir komfortabel med å være i vannet, sier Claire Alfonso i Norges Livredningsselskap.
2. Vannglede
Regelmessige besøk i vann gjør barna trygge.
– Etter min mening er det aller beste å kunne ta med barn i vann fra de er små av, under ett år, og jevnlig være i vann. Da utvikler barnet vannfølelsen i takt med egen utvikling, sier Grydeland.
Mange barn lærer å svømme en gang mellom fire- og åtteårs alder, de fleste mellom fem og sju år.
– Når en bader med to-treåringer trenger ikke hensikten være å lære dem å svømme, men å lære dem å trives i vann. Vannglede bør stå helt sentralt i all svømmeopplæring.
Temperaturen i vannet kan også spille inn, det er en fordel at barnet ikke fryser under opplæringen.
– Er barnet mye i sjøen vil hun erfare endringer i vannets temperatur og kroppen vil tilpasse seg lavere temperatur over tid. Det er en fordel med et strandområde der det blir gradvis dypere, slik at barnet selv kan regulere hvor dypt man skal gå uti, sier Alfonso i Livredningsselskapet.
Barnet får også god kontakt med vannet ved å sitte i strandkanten, plaske og bli komfortabel og trygg med vannet.
3. Dykke, flyte og gli
For å lære å svømme må barna først lære å flyte. Å oppleve at vannet bærer deg, er sentralt for å føle seg trygg i vann. For å flyte best mulig må mest mulig av kroppen senkes ned i vann.
– Derfor lærer vi barna først å dykke, slik at det å flyte med hodet ned i vann føles naturlig, sier Grydeland ved Norges idrettshøgskole.
Etter at du og barnet har gjort vanntilvenningsøvelser, kan du gå over til disse punktene som de fleste profesjonelle svømmeinstruktører bruker i Norge i dag.
- Dykke: Lære å få vann i ansiktet, lære å holde pusten under vann, puste ut under vann og kontrollere pusten, bli komfortabel under vann.
- Flyte: Lære å flyte på mage og rygg, med hodet i naturlig forlengelse av kroppen. Altså ikke bøye nakken og titte opp.
- Gli: Gli på mage og rygg vil si å flyte med fart. Spark fra i bunn eller kant og flyt så langt du greier.
– Nå kan barnet enkelt «sette motor på båten» – å sparke crawlbeinspark opp og ned med strake bein. De fleste barn mestere dette fint på mage og rygg med litt øving.
Når disse elementene beherskes kan en jobbe med utvikling av fremdrift altså svømmeteknikk. Ber du barna i tillegg lage en stor vindmølle med armene er dette et utgangspunkt for crawl-teknikk.
4. Crawl og ryggcrawl
Mange foreldre velger å starte med brystsvømming, mens de fleste profesjonelle velger å starte med crawl og ryggcrawl. I svømmenasjoner som Australia er det en selvfølge at barn lærer crawl og rygg først.
En fordel med tradisjonell brystsvømming med hodet over vann er at barnet kan puste fritt og orientere seg over vann. En ulempe er at beina synker ned som følge av at hodet løftes ut av vannflaten.
– I tillegg er brystteknikken ofte mer kompliserte å mestre på en god måte sammenlignet med crawl og ryggcrawl. Crawlbeinspark på mage og rygg er noe de aller fleste barn greier i løpet av kort tid. De opplever da fremdrift for egen maskin, sier Grydeland.
Å videreutvikle denne fremdriften med å sette på armbevegelser er neste steg. Så lenge hodet ligger ned i vannet greier de fleste barn fint å bevege armene som vindmøller, de skaper fremdrift tilnærmet lik ryggcrawl og crawl.
– Ulempen med crawl på magen er at barnet må holde pusten. En stor fordel er den horisontale flytestillingen som gjør at kroppen beveger seg som en pil i vannet.
5. Badevakt er ikke en barnevakt
Farlige situasjoner kan oppstå når barna får boltre seg i basseng eller sjøen uten tilstrekkelig tilsyn.
– I den grad en kan gjøre feil i svømmeopplæring må det være å ikke ta med barna sine til vann eller å ta med barna til vannet uten å følge med, sier Grydeland.
Barn krever din absolutte oppmerksomhet i, ved og på vann.
– Det er viktig å huske at en eventuell badevakt ikke er en barnevakt.