– Kroppspress skal ikkje endre skulen

– Kropp og kroppspress tar alt for mykje plass i samfunnet vårt allereie, vi kan ikkje la det endre skulen også. Eg meiner derfor at jenter og gutar i hovudsak bør ha felles svømmeundervising.

Dette er orda til Synnøve Mjeldheim Skaar som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Skular NRK har snakka med fortel at det er vanskeleg å få jenter ned i bassenget viss det er gutar der.

– Sist time var det berre to andre jenter og eg som hadde svømming saman med 20 gutar, fortel Amila Plecan.

Ho er elev ved Eknes ungdomsskule i Krokstadelva.

I fjor hadde Eknes skole eit prøveprosjekt: Separert svømmeundervisning, gutar og jenter kvar for seg i bassenget.

– Da var deltakinga høg, særleg blant jentene. Hos gutane er ho stort sett veldig bra uansett, noterer lærar og svømmelærar Anita Stensli.

Så blei felles svømmeundervisning sett på timeplanen igjen. Da sokk deltakinga til jentene.

Ifølge organisasjonen Flyte døyr nesten like mange i drukningsulykker i Noreg, som i trafikken. Eitt av tiltaka mot drukningsdøden er at fleire lærar seg å svømme.

Kva meiner du? Si di meining nedst i saka.

Jentene fryktar kommentarar om kroppen

Steinsli seier at kjønnsdelt svømmeundervisning kontra samla, er som natt og dag.

– Det skulle ikkje vore sånn, men det er det. I klassen eg har, er det 68 elevar. Sist svømmetime var det 27 jenter som ikkje var med, berre 11 svømte, rapporterer ho.

Kunnskapsdepartementet på si side er klar.

– Når barn og unge synest det er utrygt, pinleg eller vanskeleg å svømme saman med det motsette kjønn, er skulen sin oppgåve å finne gode løysingar. Barn og unge må også lære å handtere press, sjenanse og vanskelege situasjonar, det lærer dei ikkje ved at skulen gir etter for kroppspresset, seier statssekretæren.

Anita Steinsli har vore lærar i over 20 år, og peikar på ei negativ utvikling: Færre og færre jenter deltar i svømmeundervisning.

Ho meiner årsaka er samansett:

• Religion
• Etnisitet
• Sosiale medium
• Normer/trendar
• Generell samfunnsutvikling
• Kva ein lærer heime

Det koker likevel ned til éin ting.

– Mange jenter er redde for kommentarar, å bli sett på og bli snakka om, seier Stensli.

– Snakkar de med gutane om dette?

– Ja. Vi skal ikkje høyre éin einaste kommentar, for det er superviktig at ein ikkje kommenterer kroppane og utsjånaden til kvarandre.

Stensli skulle helst sett at svømmeundervisninga var blanda, at elevane var trygge nok på seg sjølve og andre. Ikkje minst i betraktning av at det er få svømmetimar i løpet av året.

– Men for skulen sin del, med tanke på deltakinga, så synest eg vi burde hatt skild svømmeundervisning.

Les også Siv Jensen hardt ut mot regjeringen

Tilpassar undervisninga etter ønske frå elevrådet

Arild Sandvik er rektor ved Harestua skule i Lunner kommune i Akershus.

Han seier at skulen periodevis har kjønnsdelt svømmeundervisning for 9. og 10. trinn – og at kroppspress er ein tematikk dei har på dagsorden på fleire arenaer.

– Vi veit at dei fleste elevane, blant jentene, ønsker kjønnsdelt undervisning. Dette er noko vi prøver å tilpasse etter ønske frå blant anna elevrådet. Da kan det vere at vi køyrer kjønnsdelt i éin månad av gongen.

Resultatet er som ved Eknes ungdomsskule: Langt fleire jenter deltar gutane ikkje er i bassenget.

– Erfaringane våre er heilt klart positive. Jentene er tryggare, fleire deltar. Årsaka til at jentene ønsker dette, er frykt for kommentarar og kroppspress, seier Sandvik.

Han understrekar at skulen ikkje er kjent med ufine kommentarar retta mot verken gutane eller jentene.

– Det er nok meir frykta for dette skal skje, og at dei synest det er litt ukomfortabelt å bli sett i badetøy.

Regelen om at elevar vanlegvis ikkje skal grupperast etter kjønn, er lovfesta. Rettleiaren frå Kunnskapsdepartementet seier at denne regelen skal tolkast strengt.

– Kommunen som skuleeigar har ansvar

Cathrine Børnes er avdelingsdirektør hos Utdanningsdirektoratet.

På spørsmål om det finst retningslinjer for korleis svømmeundervisninga blir organisert og om dette er opp til kvar skule/kommune, svarer ho:

– Det er kommunen som er skuleeigar og har ansvar for å følge opp at elevane får opplæringa dei har krav på.

Ho viser til Kunnskapsdepartementet som i 2017 publiserte ein rettleiar om organisering av elevar i grupper.

Skuldar på mensen for å sleppe svømming

Amila Plecan ved Eknes ungdomsskule har ikkje noko imot svømming med gutane, men seier at mange av venninnene kjenner seg utrygge.

– Det kan komme frekke kommentarar frå gutane overfor jentene.

– Kva seier jentene når dei ikkje møter opp til fellessvømming?

– At dei har mensen. Men dei vil ikkje ha svømming med gutane, svarer Plecan.

Klassekamerat Linus Gulbrandsen foreslår at ein kan ha separat svømming i 8. klasse og kanskje byte året etter.

Les også Vil ha slutt på kjønnsdelte toaletter: – En unødvendig oppdeling

– Da er vi litt meir modne og kjenner kvarandre betre òg.

– Kommenterer de på jentekroppen slik at dei høyrer det?

– Eg har ikkje høyrt noko i alle fall, ikkje i garderoben heller. Det er viktig at barn og ungdom er trygge på kven ein er, og er i ein klasse ein kjenner seg trygg.

Viss han kunne velje, er han ikkje i tvil kva som er best.

– Eg ville nok hatt alle samla. Men da er det sjølvsagt viktig at alle kjenner seg komfortable, svarer Gulbrandsen.