NRK Meny
Normal

Derfor får du krampe

For lite melk og spinat, eller overbelastning av musklene, kan være årsaken til de smertefulle muskelsammentrekningene.

Strekker ut krampe

Har du først fått krampe, må du strekke ut muskelen til krampen slipper taket.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Wasim Zahid

Nattkramper er en egen type kramper som også er ganske vanlig, spesielt hos eldre, sier Wasim Zahid.

Foto: Solveig Husøy / NRK
Spinat og laks

Spinat og laks inneholder magnesium.

Foto: Dang Trinh / NRK
Strekker ut krampe i leggen

Har du krampe i leggen kan du for eksempel strekke den ut i trappa.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

En muskelkrampe er en ufrivillig sammentrekning av enten en del av, hele muskelen, eller flere muskler, forklarer Wasim Zahid, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet til NRK.no.

Sammentrekningen fungerer ikke slik at den trekker seg sammen for så å slippe opp igjen, den holder seg til du får en spasme i muskelen.

LES OGSÅ: Derfor blir du støl

Kan skyldes overbelastning

Når du får krampe kan du se det som en kul som kan stå litt ut, eller kjenne det når du tar på muskelen.

Men først og fremst merker du det ganske raskt.

– Det gjør som regel ganske vondt. Det kan se ut som om muskelen dirrer, opplyser legen.

Årsaken er ofte relatert til hard fysisk aktivitet, med gjentatt bruk av samme muskel.

– Når du bruker samme muskel mange ganger, eller presser muskelen til det ytterste, kan krampen oppstå, forklarer han.

Det kan for eksempel være når du tar push-ups til du ikke klarer mer, eller etter mange spinningtimer over kort tid.

– For hvert tråkk på spinningsykkelen belaster du samme muskel igjen og igjen. Slike øvelser øker risikoen for å få kramper, påpeker Zahid.

LES OGSÅ: – Kvinner trener for lite styrke

Hyppigere hos gravide

Mangel på kalsium og magnesium kan også føre til kramper.

Manglene er vanlig hos gravide, derfor har de krampe oftere enn andre.

– For å få i deg mer kalsium kan du drikke melk, yoghurt eller andre melkeprodukter. Magnesium finnes blant annet i laks, bananer, reker, ris, spinat, sardiner og nøtter, opplyser Zahid.

Nattkramper, eller hvilende kramper, er en egen type kramper som også er ganske vanlig.

– Dette ser vi spesielt hos eldre, og de kommer ofte på natten. Hvilekrampene er heller ikke farlige, men de er smertefulle og kan ødelegge søvnen. Årsaken til nattkrampene er desverre ukjent, avslutter Wasim Zahid.

LES OGSÅ: Får skader av feil trening

Tøyning og massasje

Krampene kan forebygges med en god oppvarmingsperiode, tøyning før og etter trening, samt gradvis nedtrapping.

– Er du plaget med krampe i samme muskel ganske ofte, bør du alltid tøye denne muskelen før hver treningsøkt, anbefaler han.

– Det hjelper også med litt lett massasje av muskelen, og med varme på muskelen, legger han til.

I utgangspunktet kan du fortsette treningen når krampen har gått over.

– Det er ikke farlig. Fotballspillere fortsetter ofte kampen etter en krampe, beroliger han.

Kommer den tilbake flere ganger på samme treningsøkt, bør musklene hvile til neste dag.

LES OGSÅ: Yngvar viser typiske treningsfeil

Husk «halvlitersregelen»

Generelt skal du være godt hydrert hele tiden, men det er ekstra viktig når du trener.

Kramper kan også oppstå når kroppen er dehydrert.

– Følg «halvlitersregelen» de dagene du trener: En halvliter vann noen timer før trenig, en under trening, og en til etter trening, anbefaler han.

Når du har tisset to ganger etter treningsøkten, har du som regel fått i deg nok væske. Du kan også se om du er dehydrert på urinen. Den skal være så blank som mulig.

– Det er viktig å tenke på at du svetter mye under trening, og mister mye salter. Det kan være lurt å drikke en juice, en Farris eller andre drikker som har litt salter i seg. Men ikke tilsett salt i vannet, presiserer Zahid.

LES OGSÅ: Slik unngår du kneslitasje

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.