Målfrid lar mannen spore henne: – Jeg har blitt vant til det

– Gåturene virker bra på alt, også helsa. Jeg kan jo ikke bare sitte inne hele tida.

Det sier Målfrid Rosåsen fra Landvik i Grimstad.

66-åringen elsker å gå turer langs veiene i det landlige nærmiljøet. For en tid tilbake fikk hun diagnosen Alzheimer-sykdom.

En dag kom hun ikke tilbake fra en av ruslerundene sine.

– Jeg ble skikkelig urolig. Det viste seg at hun bare hadde pratet med en nabo oppe i veien her. Men det ble en vekker, forteller ektemannen, Svein Inge.

Han kontaktet Grimstad kommune for å få hjelp til GPS-sporing av kona.

Men etter å ha fått tommel ned derfra, tok han saken i egne hender.

– Jeg undersøkte og kjøpte like godt GPS-klokke til henne. Denne kan jeg følge via mobiltelefonen min.

Større trygghet

Rosåsen viser NRK kartet i mobilappen der han kan se hvor kona befinner seg på sine mange turer.

– Jeg overvåker henne ikke hele tida altså. Bare hvis hun ikke kommer tilbake.

– Nei, for ellers jeg bli jeg litt sinna, humrer Målfrid.

66-åringen innrømmer at det er en litt rar følelse å bli sporet, men nå synes hun det er greit:

– Jeg har blitt vant til det. Da vet han jo i hvert fall hvor jeg er, og det er greit. Jeg kan jo falle eller skade meg eller noe, forteller Målfrid.

Ektemannen sier at klokka har gitt dem større trygghet.

– Vi valgte å starte med dette tidlig. Hun fungerer fortsatt veldig bra, men vi vet jo hvilken vei denne sykdommen går.

Mange søk etter demente

Heidi Sørensen har over 20 år bak seg i Røde Kors Hjelpekorps i Kristiansand. Vi møter henne i et turområde like bak sykehuset i byen.

– Jeg har vært på en rekke leteaksjoner i akkurat dette området. Ikke alle har endt bra dessverre, forteller Sørensen.

Hun sier søk etter personer med demens ofte er krevende.

– De har ofte tunnelsyn og sliter med å navigere. Der andre følger stier og veier, kan personer med demens ofte går rett frem. Og de kan nå veldig langt.

7. mars i år ble eldre mann med demens funnet død i elva under en leteaksjon i sentrum av Evje i Agder.

Han hadde da vært savnet fra aldershjemmet han bodde på. Det er bare ett av en rekke lignende dødsfall hvert år.

Røde Kors og Norsk Folkehjelp deltar årlig på mellom 50 og 60 slike aksjoner i utmark. I tillegg kommer alle søk politi og helsevesen gjør i mer tettbygde strøk.

– Savna personer med demens er en av de største kategoriene med savna vi har. Dette er en sårbar gruppe. De har ofte redusert helse, og er ikke nødvendigvis kledd for forholdene når de forsvinner.

Det sier Ola Lislien. Han er seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

Han er overbevist om at økt bruk av GPS vil ha stor effekt.

– Det er et viktig verktøy for å forhindre at folk går seg bort. Hvis en person med demens har gått ut i vinternatta i tynne nattklær, har vi ikke mye tid på oss før det er fare for liv.

– Spørsmål om liv eller død

Muligheten til å spore mennesker med demenssykdom har vært tillatt siden 2013 i Norge.

Likevel er det er bare rundt 2 prosent av de 100 000 med demens som har et slikt tilbud fra sin kommune.

Det viser beregninger Nasjonalforeningen for folkehelse, NFF, har gjort, basert på tall fra Folkehelseinstituttet.

– Vi vet at liv har gått tapt fordi folk ikke har hatt GPS. Det er jo den store frykten vi alle har. Det å finne noen for sent.

Det sier generalsekretær Mina Gerhardsen i i Nasjonalforeningen for folkehelse, NFF.

Hun sier det er en rekke eksempler på at mennesker med demenssykdom har blir funnet raskt på grunn av slik sporing.

Gerhardsen sier teknologiske hjelpemidler knyttet til helse- og omsorgstjenester er et klart kommunalt ansvar.

Hun opplever at kommunene er for trege.

– Det handler om manglende kunnskap. Det er også mye usikkerhet rundt lovverket hos helsepersonell og andre kommunalt ansatte.

Hun viser samtidig til hederlige unntak i Kommune-Norge.

I Oslo er teknologien i bruk hos opp mot 20 prosent av personer med en demensdiagnose.

I Agder, som er hjemfylket til Svein Inge og Målfrid Rosåsen, er tallet bare 1,7 prosent.

– Komplisert for kommunene

Da ekteparet fikk avslag fra Grimstad kommune var forklaringen at det ble for komplisert for hjemmetjenesten å lade utstyret.

Kommunalsjef for helse og omsorg i kommunen, Aase S. Hobbesland vil ikke kommentere denne enkeltsaken grunnet taushetsplikt.

På generelt grunnlag sier hun:

– Når det gjelder GPS er både teknologi og tjenesteforløp foreløpig ikke gode nok. Bruken er også komplisert juridisk.

Styreleder for KS (KS) i Agder, Torunn Ostad, bekrefter dette.

– Både lovverk og teknologi på dette området er ikke gode nok enda. Det handler om personvern, men også ressursene kommunene har tilgjengelig til å håndtere dette.

Hun avviser at tilbud om sporing av eldre er et lovpålagt ansvar.

– Det er jo ikke alt i verden som trenger være offentlig. Samtidig er kommunene interessert i få til gode og trygge løsninger på dette området.