Virkelighetsnær abstraksjon

«NN-A NN-A NN-A – Ny Norsk abstraksjon».

Slik lyder den underlige tittelen på Astrup Fearnley Museets vårutstilling.

Utstillingen vil vise at abstraksjonen ikke bare er en historisk fortidsform, men et formspråk som lever i beste velgående på den norske samtidskunstscenen.

Arven fra 1950-tallet

Her presenteres den unge generasjon som nærmer seg det non-figurative på en helt annen måte enn kunstnerene gjorde på 1950-tallet.

Det abstrakte formspråket er ikke lenger bortvendt fra virkeligheten, men favner tvert imot et vell av virkelighetsreferanser. Et typisk eksempel er Fredrik Værslevs malerier, som har markisen som sitt utgangspunkt.

Med sprayboks og maskeringstape har han presist og stringent skapt horisontale striper i ulike nyanser av oransje, og slik gjenskapt det typiske markisemønstre.

Dette i og for seg designede, men likevel lite iøyenfallende, hverdagsobjektet interesserer ham åpenbart også fordi det gradvis forvandles og preges over tid: Det blir skjoldet av regn og bleket av solen.

Slik oppstår, uavhengig av en formgivende hånd, et slags naturlig maleri.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Inspirert av Edvard Munch

Markisen sveives ut og blir hengende ut i regnet, før den kanskje sveives halvveis inn slik at kun en flik av stoffet blir eksponert.

Det er disse prosessene Værslev vil etterlikne.

Inspirert av Edvard Munch som nettopp lot maleriene sine stå ut i den gamle eplehagen på Ekely, inviterer også Fredrik Værslev sol og regn inn i sin maleriske prosess.Slik utfordrer han den stringente utformingen og gir bildene en egenartet spenning.

Bakenfor de rene enkle linjene, som får en til å tenke på 60-talls kunstnere som Barnett Newman eller Bridget Rihley, skaper vannskjolder, flekker og støv en opplevelse av mektige, duse landskaper.

Med handlevogn som malerverktøy

Også Ida Ekblads enorme fargerike, abstrakte maleri bærer referanser til virkeligheten.

Bildet er nemlig del av en serie der Ekblad har brukt handlevogner til å spre maling på lerretet.

Man kan faktisk si at hun har brukt handlevognen som en slags trykkpresse.

I de små hjulene har hun skåret tekster inn i gummien, siden har hun smurt dem inn med maling, og med handlevognen på lerretet i myke buer, og slik trykket farge og setningsfragmenter inn i billedflaten.

Som action-malerene på 1950-tallet må denne tilvirkningsprosessen sees som en del av kunstverket, samtidig som handlevognen som en stygg, triviell virkelighetsmarkør er et kraftfullt symbol på konsumkulturen.

Maleriet som er vist på utstillingen er dessverre ikke blant de flotteste fra denne serien, men det gir likevel et lite glimt inn i Ekblads overskuddspregede kunstneriske univers.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Ingen stor utstillingsidé

Det er ingen åpenbar grunn til at denne utstillingen vises akkurat nå. Den fanger ikke opp noen tendens som er spesielt tydelig i øyeblikket, og kunne like godt vært vist for ti år siden, eller om fem år for den saks skyld.

Utstillingsideen er slik sett kanskje ikke spesielt god, den er veldig generell og lite spesifikk.

Den bringer ingen nye perspektiver eller ideer til torgs: Denne vendingen innenfor det abstrakte som fremheves har vært anerkjent og omtalt gjennom tekster og utstillinger fra begynnelsen av 2000-tallet.

Likevel viser Astrup Fearnley Museet gjort et utvalg av flotte enkeltarbeider som det er vel verdt å få med seg.

LES OGSÅ:

• Astrup Fearnley får nei til millionstøtte
• Trakk seg på grunn av museets oljekobling
• Anmeldelse: Abstraksjonens blomstringstid