Astrup Fearnley får nei til millionstøtte

Det er litt over ett år siden Norges største privateide museum flyttet ut av de anonyme lokalene i Dronningens gate, og inn i tre nye bygninger tegnet av stjernearkitekten Renzo Piano.

Siden da har 240.000 mennesker betalt seg inn for å se på kunstverkene som er plassert i museet ytterst på Tjuvholmen.

Til sammenligning har Museet for samtidskunst 37.059 besøkende, mens kunstsenteret Henie Onstad har hatt 40.000 på besøk i samme periode (men var riktignok stengt i høysesongen juni, juli og august).

Astrup Fearnley-museet har altså langt flere betalende publikummere enn samtidskunstmuseene som får statlig støtte.

• Les også: Tror oljesponsing kan skade museets omdømme

Forventer at staten vil være med

Museet har også Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup i ryggen, som har en forvaltningskapital i underkant av 200 millioner kroner.

Og til tross for en av hovedstadens beste beliggenheter, betaler museet null kroner i husleie. Astrup Fearnley har nemlig en 100 års leiekontrakt med Tjuvholmen KS, utvikleren av Tjuvholmenområdet.

Likevel ber de om hjelp fra Kulturdepartementet. Derfor søkte de om statsstøtte i mars. Det er første gang museet ber om statlig støtte siden det åpnet i 1993.

Men da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i forrige uke, var ikke Astrup Fearnley tildelt de syv millionene de hadde ønsket seg.

– Vi har fått et negativt svar på søknaden. Selv om vi er et privat museum har vi et viktig kunst- og kulturtilbud som er en naturlig del av kunstopplæringen i Norge. Det komplementerer tilbudet fra Operaen og Munch-museet. Vi forventer at staten har lyst til å delta i finansieringen, sier direktør for Astrup Fearnley, Gunnar B. Kvaran til NRK.no.

Museet ønsker å bruke de ekstra syv millionene på å formidle kunsten til skolebarn. I dag gir museet tre daglige skoleomvisninger, og disse er finansiert av Astrup Fearnley-stiftelsen.

Museumsdirektør Gunnar B. Kvaran forteller at pågangen fra utdanningsinstitusjonene er stor, og at de gjerne skulle gitt flere omvisninger.

• Les også: Anmeldelsen av Astrup Fearnley-museet

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Avhengig av eksterne bidrag»

I årets budsjett har Astrup Fearnley en underdekning på ti millioner kroner. Dette vil bli dekket gjennom bidrag fra stiftelsen.

Men museet tror ikke stiftelsen kan fortsette å dekke underskuddet, og de tror heller ikke billett – og sponsorinntektene kan opprettholde et kunstnerisk og forsvarlig utstillings- og formidlingsprogram.

"Museet er derfor helt avhengig av eksterne bidrag", skriver Astrup Fearnley-direktør Gunnar B. Kvaran i søknaden.

– Underskuddet er dekket av stiftelsen i dag. Men denne saken dreier seg først og fremst om at staten må erkjenne vår posisjon og vår virksomhet.

Er det statens oppgave å finansiere et privateid museum med 240.000 besøkende i året, som også har en sterk stiftelse bak seg?

– Det er klart at Astrup Fearnley er et privat museum og et privat initiativ. Vi trenger ikke offentlig støtte for å overleve, men for å kunne leve opp til forventningene som stilles til oss, sier Kvaran, og legger til:

– Det er ikke slik at staten ikke støtter andre private institusjoner. Astrup Fearnley har et produkt og en kompetanse som vi ikke har andre steder.

Vil søke på nytt

Dermed kan den nye kulturministeren også forvente en søknad fra Astrup Fearnley-museet.

– Vi kommer helt sikkert til å søke statsstøtte igjen, og vi ønsker å fortsette dialogen med departementet.

Den nye kulturministeren Thorhild Widvey (H) har signalisert det motsatte – at hun ønsker mer privat finansiering i norsk kulturliv, og mindre støtte over statsbudsjettet.

Men kulturdepartementet vil ikke si stort om hva Astrup Fearnley-museet kan forvente seg dersom de ønsker å søke om penger på nytt.

– Vi kan ikke svare for den forrige regjeringens beslutninger. Vi vil avvente en fremtidig søknad fra Astrup Fearnley-museet, og kan ikke forskuttere neste års budsjettprosess, sier statssekretær Knut Olav Åmås til NRK.no.

Viktig med private

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, mener det er både viktig og verdifullt at man har store kulturinstitusjoner som er utenfor en statlig finansiering.

– Selv om de ønsker å bruke penger på å øke formidlingsarbeidet blant skoleelever, så trenger man også å ha frittstående nasjonale, institusjoner.

Hun påpeker at statlige penger også gir muligheten for statlige føringer, noe som kan svekke uavhengigheten til en kunstnerisk arena som Astrup Fearnley.

– I dag er Astrup Fearnley helt fritatt statlige regler, blant annet hvilke innkjøp de skal gjøre. Nasjonalmuseet derimot, må for eksempel ha en viss andel norske verk. Astrup Fearnley står helt fritt, og det gjør dem til noe annet, sier Moxnes til NRK.no.

Om noen år vil både Lambda og det nye Nasjonalmuseet stå klart i Oslos nye fjordby som spenner seg fra Frognerkilen i vest til Sydhavna i sørøst.

– Museumssituasjonen i hovedstaden kommer til å endre seg totalt de neste årene. Og både det nye Munch-museet og Nasjonalmuseet får statlig støtte. Da er det viktig å ha Astrup Fearnley som en privat institusjon, sier Moxnes og oppfordrer museet til å vurdere andre tilnærmingsmåter for å styrke formidlingsarbeidet.

Driftsutgiftene eksploderer

Det 8000 kvadratmeter store museet på Tjuvholmen er fire ganger så stort som de gamle lokalene i Dronningens gate. Det er ikke bare plassen som er større, driftsutgiftene har også økt kraftig i det nye bygget.

Kostnadene har eksplodert fra 14 millioner kroner i året til 37 millioner kroner, som det er budsjettert med i år.

– Når vi gått fra de gamle utstillingslokalene til de nye, så har vi også tredoblet vårt driftsbudsjett. Størstedelen av budsjettet vårt går til drift – til sikkerhet, drift av lokalet og lønn til de ansatte, sier Gunnar B. Kvaran.

Men direktøren legger likevel vekt på at det er kunstformidlingen de søker penger til, ikke støtte for å dekke de økte driftskostnadene.

– Vi mener at vårt produkt og vår samling er såpass viktig at det må utvikles og forbedres. Det er til gode for alle. Det er ingen andre som er inne på vårt område, avslutter museumsdirektøren.