Hopp til innhold

Vil gi 70 millioner til kulturnæringen: – Overhodet ikke nok, sier opposisjonen

Med 70 millioner kroner vil regjeringen skape arbeidsplasser og verdiskapning i kunst og kulturnæringen. Satsingen skal ledes i samarbeid av Innovasjon Norge og Kulturrådet.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland

STOLT: Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier at hun er stolt over satsingen på kulturnæring. Her fra en konferanse regjeringen holdt i august om kreativ næring og kultureksport.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Vi ser at mange kunstnere og andre i kulturfeltet ønsker å være med å skape verdier og arbeidsplasser, utover det de gjør i dag. Myndighetene må legge til rette for dette, det har vi ikke gjort tidligere. Nå kommer det store løftet, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

I statsbudsjettet for 2017 har regjeringen satt av 70 millioner kroner til dette løftet.

Målet er flere arbeidsplasser, økt verdiskapning, større internasjonal satsing og en næring som er mindre avhengig av offentlige midler.

Anita Krohn Traaseth

VIL HJELPE: – Vi kan ha programmer, kunnskapsløft og lån for å hjelpe dem som vil, sier Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

En stor del av potten vil gå til Innovasjon Norge, mens Kulturrådet får penger til å opprette et kontor utenfor Oslo som skal arbeide med regional bransjeutvikling.

– Innovasjon Norge og Kulturrådet er en nøkkel. Jeg tror vi kommer til å se store resultater fra dette, ikke minst internasjonalt.

– Historisk satsing

Dette er første gang Innovasjon Norge får tildelt penger over statsbudsjettet for å hjelpe kunstnere og kreativ næring.

Ifølge Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, har de registrert en tredobling i etterspørsler fra bedrifter innenfor disse næringene.

Kristin Danielsen

KLAR FOR SAMARBEID: – Vi ønsker å være med og hjelpe de som har ambisjoner, sier Kristin Danielsen.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Det er rett og slett historisk. På vegne av en næring som kanskje har følt at de har fått litt lite, så er dette et krafttak, sier Traaseth.

Kristin Danielsen, direktør for Kulturrådet, mener det er lurt av regjeringen å involvere dem i arbeidet.

– For vi har det totale overblikket over alt som skjer av kunst og kultur i hele landet. Nå kan vi endelig bidra med å svare på de behovene som vi ser finnes hos mange aktører, sier Danielsen.

– Overhodet ikke godt nok

Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, mener det er på tide at regjeringen satser på kulturnæringsprosjekter.

Anette Trettebergstuen

KREVER MER: Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet mener at regjeringen har gjort altfor lite for kulturnæringen.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Men 70 millioner er overhodet ikke nok. Samtidig som regjeringen gir noen skarve titalls millioner til dette prosjektet, så ser vi at det blir vanskeligere å skape arbeidsplasser av kultur ute i distriktene, sier Trettebergstuen.

Hun mener at tidligere budsjetter viser at regjeringen ikke satser på kultur.

– Vi har sett at andelen til kultur på statsbudsjettet har sunket de siste årene. Denne regjeringen prioriterer alt annet enn kultur, sier Trettebergstuen.

– Men å satse såpass mange millioner på kultur og kreativ næring, det var vel heller ikke noe dere gjorde?

– Dette prosjektet er egentlig en oppfølging av den rødgrønne regjeringen sin handlingsplan for kulturnæring fra 2013, som vi dessverre ikke fikk sitte i regjering til å gjennomføre, sier Trettebergstuen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober