Utøya-overlever smir jernrose: – En fin måte å få utløp for følelsene

– Det er jo et veldig unikt prosjekt. Og det blir stort og spesielt å få lage mitt lille bidrag.

Erik Kursetgjerde er hos smed Tobias Malm i Bærums Verk med en helt spesiell misjon. Utøya-overleveren vil lage sin egen jernrose, og bidra til et kunstverk som skal minne oss om 22. juli-tragedien for all framtid.

– Dette er et prosjekt som vekker internasjonal interesse, og det handler aller mest om det menneskelige. Overlevende og etterlatte og andre berørte får muligheten til å smi seg en rose for all framtid, og minnes de man mistet.

Kursetgjerde var i pumpehuset på Utøya da massakren skjedde 22. juli 2011, og flere av hans venner ble henrettet rette foran øynene hans.

Hver 22. juli siden har han vært tilbake på Utøya, og det gjør like stort inntrykk på ham hver gang.

Rosehavet inspirerte

Det var rosehavet utenfor Oslo Domkirke i dagene etter 22. juli 2011 som var inspirasjonskilden til Jernrose-prosjektet. Og nettopp der skal det ferdige kunstverket stå permanent fra slutten av september.

– Jeg kjente på denne håpløsheten. Hva kan jeg bidra med? Jeg ble inspirert av rosehavet, men også norske politikere som våget å ta steget mot mer åpenhet, sier initiativtaker Tobbe Malm.

Han forteller at det har vært mange emosjonelle reaksjoner mens pårørende og etterlatte har vært i verkstedet hans, for å smi roser til minne om sine kjære.

Og rosene kommer ikke bare fra Norge. Smeder fra Australia, Japan og alle verdens hjørner har kommet til Norge med roser for å vise sin støtte. De første rosene kom allerede i oktober 2011, men det er altså nå åtte år senere at kunstverket blir ferdig og skal vises fram.

Terapi for de etterlatte

Lederen for støttegruppa etter 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, sier at det å lage en jernrose for mange har fungert som terapi.

– Jeg får en klump i halsen hver gang jeg ser alle disse vakre rosene. De er smidd ut av alt mulig, fra geværskifter til roser med farge på. Alle er unike, og alle kommer fra noen som bryr seg. Og det er så viktig og verdifullt.

Etter prøving og feiling, og med kyndig hjelp fra smeden, er Erik Kursetgjerde ferdig med å smi sin rose. Og han er glad for at han nå har fått satt sitt lille preg på jernrosehavet.

– Det var veldig spennende å få gjøre dette. Og ikke minst var det en fin måte å få utløp for følelsene mine på.