Utøya-overlever smir jernrose: – En fin måte å få utløp for følelsene

Et kunstverk med nesten 1.000 jernroser skal stilles ut utenfor Oslo Domkirke, for å minnes de avdøde etter 22. juli-terroren. Utøya-overlever Erik Kursetgjerde har laget en av dem.

Erik Kursetgjerde

OVERLEVER: Erik Kursetgjerde var på Utøya da skytemassakren fant sted 22. juli 2011, og har vært der hver 22. juli siden. Nå hedrer han de mange venner og bekjente som døde ved å smi en jernrose.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– Det er jo et veldig unikt prosjekt. Og det blir stort og spesielt å få lage mitt lille bidrag.

Erik Kursetgjerde er hos smed Tobias Malm i Bærums Verk med en helt spesiell misjon. Utøya-overleveren vil lage sin egen jernrose, og bidra til et kunstverk som skal minne oss om 22. juli-tragedien for all framtid.

– Dette er et prosjekt som vekker internasjonal interesse, og det handler aller mest om det menneskelige. Overlevende og etterlatte og andre berørte får muligheten til å smi seg en rose for all framtid, og minnes de man mistet.

Kursetgjerde var i pumpehuset på Utøya da massakren skjedde 22. juli 2011, og flere av hans venner ble henrettet rette foran øynene hans.

Hver 22. juli siden har han vært tilbake på Utøya, og det gjør like stort inntrykk på ham hver gang.

Etter åtte år er nå jernrose-prosjektet ferdig.

Etter åtte år er nå jernrose-prosjektet ferdig.

Rosehavet inspirerte

Det var rosehavet utenfor Oslo Domkirke i dagene etter 22. juli 2011 som var inspirasjonskilden til Jernrose-prosjektet. Og nettopp der skal det ferdige kunstverket stå permanent fra slutten av september.

– Jeg kjente på denne håpløsheten. Hva kan jeg bidra med? Jeg ble inspirert av rosehavet, men også norske politikere som våget å ta steget mot mer åpenhet, sier initiativtaker Tobbe Malm.

Han forteller at det har vært mange emosjonelle reaksjoner mens pårørende og etterlatte har vært i verkstedet hans, for å smi roser til minne om sine kjære.

Og rosene kommer ikke bare fra Norge. Smeder fra Australia, Japan og alle verdens hjørner har kommet til Norge med roser for å vise sin støtte. De første rosene kom allerede i oktober 2011, men det er altså nå åtte år senere at kunstverket blir ferdig og skal vises fram.

Tobias Malm

INITIATIVTAKER: Tobbe Malm kjente på et behov for å bidra etter 22. juli-tragedien. Han inviterte smeder fra hele verden til å lage og sende roser til Norge. Nå er rosene nesten 1.000 i tallet.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Terapi for de etterlatte

Lederen for støttegruppa etter 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, sier at det å lage en jernrose for mange har fungert som terapi.

Lisbeth Kristine Røyneland

RØRT: Lisbeth Kristine Røyneland blir beveget hver gang hun ser alle jernrosene som har blitt laget av pårørende og sympatisører over hele verden. Hun mistet selv datteren Synne i Utøya-massakren.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Jeg får en klump i halsen hver gang jeg ser alle disse vakre rosene. De er smidd ut av alt mulig, fra geværskifter til roser med farge på. Alle er unike, og alle kommer fra noen som bryr seg. Og det er så viktig og verdifullt.

Etter prøving og feiling, og med kyndig hjelp fra smeden, er Erik Kursetgjerde ferdig med å smi sin rose. Og han er glad for at han nå har fått satt sitt lille preg på jernrosehavet.

– Det var veldig spennende å få gjøre dette. Og ikke minst var det en fin måte å få utløp for følelsene mine på.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.