Hopp til innhold

Gruar seg til å synge opera

Det blir stjernespekka laurdagskveldar på NRK til hausten. Kjente norske artistar skal prøve seg i sjangrar dei ikkje meistrar frå før.

Deltakerne i Stjernekamp

Deltakarane i NRK sin nye laurdagssatsing, «Stjernekamp»: (F.v.) Mariann Thommassen, Sisi, Rein Alexander, Rita Eriksen, Alejandro Fuentes, Jenny Jensen, Nico-D, Anneli Drecker, Tuva Syvertsen og Tor Endresen.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

Ti artistar, ti musikksjangrar og ti laurdagskveldar med direktesendt underhaldning.

Det er oppskrifta bak det norskutvikla konseptet «Stjernekamp», som kjem på NRK til hausten.

Alt kan skje når kjente norske artistar frå ei rekkje sjangrar skal prøve seg i alt frå opera til hiphop.

Og etter kjent oppskrift er det sjåarane som bestemmer kven som får gå vidare.

– Ikkje farleg å drite seg ut

Sjåarane kan glede seg til å sjå artistar «ute av sitt element» når det gjeld sjanger.

Alejandro Fuentes

Alejandro Fuentes.

Foto: Hege Bakken Riise / NRk

Rein Alexander

Rein Alexander.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK
– Eg gruar meg mest til å synge opera, seier Alejandro Fuentes.

Det gjer også dei fleste av dei andre artistane som skal vere med. Sett bort frå operasongaren Rein Alexander sjølvsagt.

– Det er moro at dei gruar seg til opera. Sjølv gruar eg meg til alt som er raskt og har mykje tekst, seier han.

Rein Alexander sa ja til å vere med før han fekk vite at reggae-prestasjonane hans skulle bli direktesendt.

– Eg har lært at det ikkje er så farleg å drite seg ut på TV. Det er berre å gi alt og håpe på å vere med så lenge som mogleg, seier han.

«Titans vs. titans»

Vibeke Sørlie, kjent frå mellom anna So You Think You Can Dance Norge, er kvinna bak ideen.

– Eg tenkte det hadde vore kult om Norge kunne vere avsendar av eit nytt konsept, som også kan slå an i utlandet, seier ho.

– Sendeflatene blir jo dominert av talentkonkurransar. Eg tenkte: «Eg vil sjå artistane og førebileta våre prøve seg på noko nytt, og vise oss korleis det skal gjerast», seier ho.

Men det blir ikkje berre ein artist på scena som syng ein sang, ifølgje Vibeke.

Det blir song, dans og show i eit visuelt storslagent direktesendt program.

(Saka held fram)

Mona B. Riise, Kåre Magnus Bergh og Ole Evenrud

Programleiar Kåre Magnus Bergh og dommarar Mona B. Riise og Ole Evenrud.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

Møtes igjen

Kåre Magnus Bergh, Ole Evenrud og Alejandro Fuentes møtes igjen sju år etter at dei var del av ei anna songkonkuranse, nemleg «Idol».

– Det er sært å jobbe saman med dei igjen. Dei har ikkje forandra seg så mykje. I alle fall har dei ikkje blitt noko høgare, seier Kåre Magnus Bergh spøkefullt.

– Ja, eg fekk litt «flashback» i stad. «Der er dei igjen», liksom. På ein veldig positiv måte sjølvsagt, seier Alejandro Fuentes.

– Eg har blitt meir moden og veit kva det går i no. Så dette blir veldig spanande og moro, seier han.

Om Alejandro og dei andre klarar å synge opera får du sjå til hausten på NRK1.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.