Hopp til innhold

Spillanmeldelse: G.I. Joe

Gi Joe: The Rise of Cobra er et eksempel på alt som kan gå galt når du lager et spill av en film.

G.I. Joe: The Rise of Cobra
Foto: EA

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En av mine barndomshelter og favorittleketøy var G.I. Joe. I mange år har han hatt en høy status, og det var med en viss spenning i kroppen at jeg satte i gang med spillet The Rise of Cobra.

Spillet åpner med brask og bram, og det tar ikke lange tiden før du får presentert historien. Den kan best sammenlignes med lapskaus.

Hva er det som skjer?

Den smeller i gang, uten å introdusere karakterene, forklare hvor vi er eller hva skal skjer. Det som ser ut som en triviell hverdag for soldatene i G.I. Joe-skvadronen, får en brå slutt når slemme motstandere teleporterer seg inn og befrir baronessen (hvem er hun?). Dermed må du i rollen som Duke ut på landeveien å skyte ned ti tusenvis av fiendtlige soldater.

Det høres ut som en helt standard historie, men for de som ikke har inngående kjennskap til G.I. Joe-universet er det ikke lett å forstå hvorfor slemme ”Cobras” har muligheten til å teleportere seg rett inn i hovedbasen til G.I. Joe-skvadronen. Hvorfor oversvømmer de ikke basen bare og gjør slutt på G.I. Joe-gjengen en gang for alle?

Stemmeskuespillerne besudler det lille som er av troverdighet i karakterene, og reduserer historien til en komisk mølje.

Grafikken er langt unna det Playstation 3 (som jeg testet spillet på) kan yte, og det er tydelig at G.I. Joe: The Rise of Cobra knapt er tilpasset de forskjellige konsollene spillet er gitt ut til. Grafikken ligner mistenkelig på det jeg ville ventet på av Nintendo Wii. Ansiktene til karakterene er klønete animert, og gjør at de heller fremtrer som komiske figurer når du hører stemmen de har.

Få positive ting

Musikken er en av de tingene jeg vil trekke frem som positivt, den er actionorientert og spennende og bygger opp følelsen av at du skal i kamp. Men en kjøper vel ikke et spill på grunn av musikken gjør man?
Selve spillet er et tredjepersons actionspill, der du styrer figurene omkring med analogstikken og kan gjemme deg bak kasser, steiner og murvegger for å overvinne fienden.

Jeg begynte først på normal vanskelighetsgrad, spillet var da så latterlig enkelt at jeg måtte starte på nytt med et vanskeligere nivå.

Mens mange krigs og actionspill legger opp til at du må ta i bruk landskap og gjemmesteder for å overvinne alle fiendene du møter på veien, kunne jeg i G.I. Joe løpe rett frem som Rambo mens maskingeværet kontinuerlig plaffet ned de som stod i veien min. Inkludert store tanks.

Pinlig

Orker du å spille i mer enn et kvarter, og kanskje føler at spillet er vanskelig nok for deg, så får du servert pinlige mellomsekvenser med dårlig animasjon toppet med de horrible stemmeskuespillerne.

Den eneste grunnen jeg ikke triller en ener på terningen, er at spillet på et helt grunnleggende plan fungerer. Det er ikke bugs som ødelegger spillet, men selve spillet er rett og slett dårlig hastverksarbeid.

Styr unna!

Kulturstrøm

  • Formkraft i to generasjoner

    – Det er virkelig to markante kunstnere vi snakker om: To kvinner som hver især ruver i nyere norsk kunsthistorie, og som gjennom vidt forskjellige medier har utviklet sine egenartede og individualiserte formspråk, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om utstillingen «Bølger og måne» med Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum.

    Bilde fra utstillingen «Bølger og måne» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum
    Terningkast 6 Kunst

    «Her skjer det virkelig ting i utstillingsrommet»

    ANMELDELSE: «Bølger og måner» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen