Skuespiller: – Mannlige ledere inviterte kvinner på kontoret

I Aftenposten fredag skrev 487 norske, kvinnelige skuespillere under på et opprop om seksuell trakassering og overgrep. 40 anonyme historier ble fortalt.

Tilsvarende opprop kom også i Sverige tidligere denne måneden. Her fortalte 456 kvinner i svensk teaterbransje om seksuell trakassering og overgrep i avisa Svenska Dagbladet.

Skuespiller Helge Jordal har vært i teater og filmbransjen en årrekke. Han sier at han forstår at mange unge kvinner har vært forsiktige med å ta igjen.

– Teatersjefer, regissører og de som har makt over deg, har kunnet bruke sin posisjon, fordi de har kunnet true med at de ikke skal få videre jobb hvis de ikke utfører visse tjenester.

Jordal sier det er fantastisk at kvinnelige skuespillere nå har turt å si ifra, men at han er sjokkert over omfanget.

– Det er fantastisk at de tar ansvar for sin arbeidssituasjon og sier noe. Jeg støtter dette oppropet, sier han.

• Les også: – De som varslet om seksuell trakassering i VG, ble møtt som sladrehanker

– Handler om makt

Jordal forteller at han hadde inntrykk av at teaterverden var ideell som ung.

– Da jeg begynte med teater hørte vi historier om at voksne damer hadde eller skulle «knulle» seg til en rolle, og det synes vi var helt sjokkerende, sier han.

– Jeg vet at mange menn den gangen, som var teatersjefer, inviterte skuespillerinner og andre pene kvinner ved teatre på sitt kontor. Hva som skjedde der kan man bare tenke seg, sier han.

Han mener det er mye snakk om maktforhold, og at man som skuespiller er avhengig av at folk liker deg og vil ha deg i roller.

– Nå er det sånn at flere kvinner i mediebransjen og i teater og filmverden har samtidig gått sammen og sagt noe. Vi har kommet så langt at jentene tør å sette seg opp mot makten.

– Kan ikke knipse bort makt

Flere av historiene som har kommet frem i forbindelse med #MeToo-kampanjen har også kommet fra flere norske mediehus.

Tidligere journalist Sissel Benneche Osvold startet i mediebransjen på 70-tallet. Hun sier til NRK at det den gangen var en sterk mannskultur.

– Det var til tider var grovt språk og nedsettende omtale om kvinner, forteller hun.

Osvold forteller også om en sterk kultur for alkohol.

– Det er også en kjent sak, at fylla ofte har skylda. I de store mediehusene var det før en sterk ruskultur, sier hun.

– Men flere av disse sakene har skjedd de siste ti årene, hvorfor er det sånn?

– Man kan ikke knipse bort makt, sier hun.

Skjevt maktforhold

Forsker Mari Teigen ved Senter for likestillingsforskning, sier det handler om et skjevt maktforhold hvor det er eldre menn med relativt mye makt over kvinners arbeidsforhold og karriere.

– Det er nettopp i den skjeve maktrelasjonen, at noen utnytter den fordelen de har gjennom sin maktposisjon.

Hun sier det er vanskelig å si om #MeToo-kampanjen vil ha mye å si fremover.

– Jeg tror at den særlig vil ha mye å si hvis arbeidslivet og andre samfunnsinstitusjoner tar grep og setter ned retningslinjer for hva som er grei oppførsel og hva som ikke er grei oppførsel, sier hun.

• Les også: Teatersjefen i Nationaltheatret: – Fantastisk bra at verkebyllen sprekker