Sier du «sutrekjerring»? Det burde du kanskje slutte med

Førstemann, spelemann, verdensmann... I et av verdens mest likestilte land hersker fortsatt et gammeldags språk som er nedsettende mot kvinner, mener forfatter Helene Uri.

Helene Uri

«HAR EGGSTOKKER»: Forfatter Helene Uri sier hun «viser eggstokker» ved å påpeke et kjønnsdiskriminerende språk i sin nye bok «Hvem sa hva?».

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Det er aldri positivt hvis en mann blir omtalt som noe i nærheten av kvinnelig, mens vi kvinner skal bli hoppende glade hvis noen for eksempel forteller oss at vi «har baller», sier Helene Uri.

Forfatteren er nå bokaktuell med boken «Hvem sa hva?», som tar for seg hvordan språket vårt er kjønnsdiskriminert.

– Vi må øke bevisstheten rundt å bruke kvinnelige uttrykk som negativt og nedsettende, mens mannlige uttrykk er positivt og bra, sier Uri.

Mener menn knyttes til det allmenne

«Å sutre som en jente.» «Det er på tide at hun manner seg opp.» «Han kjører som en kjerring.» «Moren din jobber ikke her.» «Pappa betaler.»

Uttrykkene er mange, og flesteparten av oss tenker kanskje ikke engang over at mye av den dagligdagse talen er «kjønnsladd».

Uri mener at nordmenn har kommet langt når det for eksempel gjelder å bruke ord og uttrykk knyttet til innvandring, mens når det kommer til kjønn, så er vi rett og slett gammeldagse.

– Menn har gjennom tidene dominert samfunnet. Dette har smittet over på språket, slik at vi har båret denne arven med oss. Vi drasser rundt på språklige uttrykk, selv om vi gjerne har kvittet oss med meningene som uttrykkene refererer til, sier Uri.

hvem sa hva

BOKAKTUELL: Helene Uri har blant annet gjennom å snakke med skoleklasser, lytte til samtaler på bussen, lese nekrologer og biografier gjort research til sin nye bok «Hvem sa hva?».

Foto: Margret Helland / NRK

Forfatteren er overbevist om at språket påvirker holdninger, og at holdninger på motsatt side påvirker språket.

– Det er klart at det påvirker oss å være omgitt av et språk hvor menn er det som knyttes til noe positivt – og også det allmenne. I mange språk betyr «mann» også å være menneske. Som «man» på engelsk, sier hun, og understreker at Norge ligger midt på treet sammenlignet med andre lands «språklige likestilling».

Kan si at kompisen «kjører som en kjerring»

Selv foreslår Uri at folk bør bruke nøytrale ord og uttrykk, men hun understreker også at folk skal få velge selv.

– Jeg ønsket å gjøre folk bevisst på dette. Som regel ligger det ikke en vond vilje bak, men det gjør noe med oss som språkbrukere. Vi bør tenke på sønnene og døtrene våre og bruke et mer likestilt språk, sier hun.

NRK tok turen ut og snakket med både mannen og kvinnen på gaten om hva deres tanker var rundt de ulike kjønnsladde uttrykkene.

gaute jensen

SJARGONG: Gaute Jensen mener de fleste er påpasselige med hvordan de ordlegger seg, men sier også at en alltid kan bli bedre.

Foto: Margret Helland / NRK

– Å si at noen «kjører som en kjerring» er ikke bra. Likevel kan jeg finne på å si «kjerring» til noen jeg ikke liker, selv om jeg gjerne ikke skulle gjort det. Det er jo ikke et kompliment, sier Lise Moskvill til NRK.

Gaute Jensen mener at det avhenger av hvilket publikum som er til stede under samtalen.

– Det finnes jo også interne sjargonger mellom kvinner og menn. Jeg tror mange er bevisste på hva de sier, men en kan vel alltids bli bedre, sier Jensen.

– Kunne du sagt til en kompis at han «kjører som en kjerring»?

– Ja, selvfølgelig. Det er ment negativt til kompisen min, men ikke generelt mot kvinner, selv om det heller mot noen kvinnelige karakteristikker, sier han.

Kulturstrøm

  • – Mer politisk bokmesse enn før

    Årets bokmesse i Frankfurt – verdens største bokmesse – skiller seg ut fra tidligere bokmesser, ved å være mer politisk enn noen gang tidligere, skriver den tyske avisen Deutsche Welle. – Jeg følte en mørk atmosfære i år, ytrer Sabine Peschel som er litteraturekspert i avisen. – De tyske ytre-høyre publisistene var plassert i et avsidesliggende hjørne, så vi unngikk sterke konfrontasjoner, forteller Peschel, som mener den globale trenden i år var å forsvare menneskerettigheter og frihet. Spesielt trakk hun fram situasjonen for fengslede forfattere i Tyrkia.

    Bokmessen i Frankfurt
    Foto: THORSTEN WAGNER / Reuters