Folk ler når Julie (29) sier hvor hun jobber

Har du noen gang sett ei kvinne i brannuniform?

Svaret på det er sannsynligvis nei. For det finnes veldig få kvinner i brannvesenet.

I 2017 var det kun fire prosent kvinner i brann- og redningsvesenet.

– Hvorfor er det sånn?

– Vi har jobbet systematisk med å endre den negative trenden for brannvesenet i mange år, men ikke med veldig gode resultater, sier Cecilie Daae, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Første kvinne

Helt sør på Jæren, på Vigrestad i Rogaland, har en for første gang ansatt en kvinnelig brannkonstabel.

Julie Steinskog Ueland er 29 år. Hennes drøm har alltid vært å jobbe i brannvesenet. Samtidig satt det langt inne å søke seg til etaten.

– Det er frykten for at noen vil syns det er teit. Folk snakker og det er mange som har fordommer mot damer i typiske herreyrker, sier hun.

I 2018 er det fortsatt vrient å få kvinner til å søke jobb i brann- og redningsvesenet. Likestillingen i denne beredskapstjenesten er elendig.

Til sammenligning var det langt flere i politiet. Her er kvinneandelen nesten 50 prosent.

– Jeg har stort sett fått positive tilbakemeldinger på at jeg nå er brannkonstabel. Samtidig er det en del som ler av det, forteller Ueland.

– Tror du det handler om at du er kvinne?

– Ja, det er voksne menn som ler. Flest menn over førti, sier hun.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener noe av problemet er ledelse og kultur.

– Vi må ha betydelig kompetanseheving hos lederne våre. Vi må ha modige ledere som tørr å rekruttere annerledes, sier Daae.

Ulik rekruttering

I dag finnes det 260 brannvesen i Norge, og nesten like mange varianter av opptakskrav.

Nylig valgte brannvesenet på Sørlandet å fjerne to av sine to fysiske krav, i håp om å få flere kvinner med på laget.

Det har gitt reaksjoner.

– Det er en stor diskusjon, men det er spennende at man nå piloterer andre måter å rekruttere på, sier Daae.

Kravene som brannvesenet i sør fjernet, var stille lengde og 60-meteren.

Om dette vil gi resultater er fortsatt uvisst.

– Vi har ikke hatt noen ledige stillinger, etter at disse kravene ble fjernet, så det gjenstår å se, sier Vidar Ekse som er beredskapsleder for Kristiansandsregionen brann og redning IKS.

Flere kvinner har tidligere søkt seg til Hå brannvesen, men uten å nå opp.

Julie Steinskog Ueland er første kvinne i jobben.

– Å få ei kvinne på laget blir spennende og nytt for oss. Samlet sett så var Julie den beste kandidaten, sier Per Ivar Aniksdal, sjef i Hå brannvesen.

Nå oppfordrer han flere damer til å søke seg til brann og redning.

– Jeg tror flere kvinner har lyst, men at mange frykter de ikke er gode nok. Det er trist, svarer Aniksdal.

At noen ler av at brannvesenet på Vigrestad nå har ansatt ei dame, bruker den nyansatte 29-åringen lite energi på.

– Mange hadde sikkert tatt seg nær av det, men jeg gidder ikke. De kan bare le, jeg skal bevise at jeg klarer det, sier Ueland.

Tøft for kvinner

– Et nåløye å komme inn, sier Gunn Narten (31) som har elleve års erfaringer fra yrket som brannkonstabel.

31-åringen fra Oltedal i Rogaland er eneste kvinnelige brannkonstabel i Asker og Bærum brannvesen.

Hun stortrives i jobben, men forteller at veien inn var tøff.

– Man må ha en brannsjef som er villig til å ansette kvinner.

Narten måtte søkte flere ganger før hun kom inn og innrømmer at hun noen ganger følte at «de vil ikke ha meg, siden jeg er kvinne».

– At folk ler av kvinner som vil jobbe eller som jobber i brannvesenet er helt tåpelig, sier hun.

Hun ønsker å være et forbilde sånn at flere kvinner søker seg til etaten.

– Hva må til for å få flere kvinner til å søke?

– Start med informasjon allerede på barne- og ungdomsskolen. Vis at jenter kan og at mulighetene ligger der, sier Narten.

Se TV-reportasjen her: