NRK Meny
Normal

Savner mangfold i norske barnebøker

– Jeg skrev bøkene om Lille Ting for at min egen datter skulle se noen som lignet på henne selv i en barnebok, sier den norsk-vietnamesiske forfatteren Nhu Diep. Ifølge barnebokforsker, ligger Norge bak Sverige når det gjelder kulturelt mangfold i barnebøker.

Nhu Diep og Lille Ting

I Nhu Dieps (t.h.) nye barnebokserie, er ikke Lille Tings asiatiske utseende et tema – og det var et bevisst valg, forteller forfatteren.

Foto: Cappelen Damm/Nhu Diep

– Jeg føler meg veldig norsk, men samtidig er jeg veldig takknemlig for å kunne oppleve to flotte kulturer, sier forfatteren Nhu Diep.

Da Diep var ett år gammel, kom hun og familien fra Vietnam til Norge som båtflyktninger. Nå debuterer hun som barnebokforfatter med en bokserie om den lille jenta Lille Ting.

Fremstilles som eksotiske og annerledes

– Det var etter at jeg fikk mitt første barn at jeg registrerte at det ikke er så mange bøker som gjenspeiler dagens samfunn og viser barn med forskjellig utseende, sier Diep, som bor i Bergen sammen med mannen Espen og barna Mui og Tiger.

For at datteren skulle se noen som lignet på henne selv i en barnebok, begynte forfatteren å skrive det som nå har blitt bildebokserien om Lille Ting.

Diep sier at hun helt bevisst ikke ville trekke frem noe ved Lille Ting som var annerledes. Bortsett fra sitt asiatiske utseende, er karakteren som småbarn flest.

Lille Ting, utdrag
Foto: Cappelen Damm
Lille Ting, utdrag

I «Lille Ting teller til 12» lærer Lille Ting om tall.

Foto: Cappelen Damm

– Jeg føler at de få barnebøkene som har en flerkulturell karakter i seg, er for opptatt av å vise hvor eksotisk, annerledes eller spesiell han eller hun er – mer enn det som er realistisk, forklarer hun.

Mangelen på mangfold i norske barnebøker er noe Diep opplevde ikke bare etter at hun ble mor, men under hele sin oppvekst.

– På min tid var det enda færre bøker der utenlandske barn var i fokus. Mennesker finnes i alle typer farger og fasonger, og jeg savner en slags normalisering av dette i barnelitteraturen, sier hun.

– Svenskene er flinkere

Åse Marie Ommundsen

Barnebokforsker Åse Marie Ommundsen.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen

Barnebokforsker Åse Marie Ommundsen ved Høgskolen i Oslo mener også at barn med flerkulturell bakgrunn er mangelvare i norske barnebøker.

– Selv om det nå har begynt å komme flere av disse bøkene, var de nesten ikke-eksisterende for bare få år siden. Det er nesten sånn at man kan spørre seg om vi har et flerkulturelt samfunn i Norge når det er så få eksempler på det i litteraturen, sier Ommundsen.

En gjennomgang av fjorårets barnebokutgivelser gjort av Barnboksinstitutet i Sverige, viser at svenske forfattere har blitt flinkere til å inkludere barn fra andre kulturer i sine bildebøker. Eksempler på dette er Jeanette Mildes Noah och bästa grejen og Benjamin Chauds og Eva Sussos Babo pekar.

– Norge har vært ganske sent ute sammenlignet med Sverige. Når vi må finne eksempler på denne typen bøker for å bruke i undervisningen her i Norge, må vi ofte velge svenske bøker.

– Dette tyder kanskje på at Norge faktisk er et ganske monokulturelt land, med unntak av Oslo. Men mange forfattere bor helt andre steder, og det kan tenkes at den litteraturen de skriver gjenspeiler samfunnet de lever i, sier Ommundsen.

Babo pekar

Eva Susso og Benjamin Chaud ga i fjor ut «Babo pekar». I boken går Aisha og lille Babo tur i skogen.

Foto: Barnboksprat.se

– Litteraturen må få lov til å være litteratur

Blant barnebøkene som blir gitt ut i Norge denne våren, er det svært få som bruker det samme grepet som Nhu Diep i Lille Ting-serien.

– Vi får relativt få manus for barnebøker med flerkulturelle karakterer i seg. Noen blir faktisk refusert, enten fordi de fokuserer for mye på annerledesheten eller fordi de er problemorienterte på en veldig pedagogiserende måte. Det er ikke alltid det blir god litteratur av det, sier redaktør Anne Horn i barnebokforlaget Omnipax.

Anne-Stefi Teigland

Redaktør i Mangschou, Anne-Stefi Teigland.

Foto: Gaute Singstad

Anne-Stefi Teigland i Mangschou sier at de ikke har noen strategi på dette, men synes likevel at det er et viktig perspektiv å ha med seg. Forlaget ga i fjor ut Ingeborg Kringeland Halds barneroman Albin Prek, som handler om en elleve år gammel albansk gutt på flukt i Norge.

– Det går igjen en diskusjon om hva litteratur er og hva den skal brukes til. Litteraturen må få lov til å være litteratur. Det er ikke alltid mulig å bestemme hvordan bøker skal være eller hva de skal brukes til, sier Teigland, og understreker at de heller ikke får så mange manus der en hovedkarakter med flerkulturell bakgrunn er i fokus.

Heller ikke Det Norske Samlaget aktivt oppfordrer sine forfattere til å forholde seg til mangfold, men redaktør for barn og ungdom Erle Stokke sier samtidig at dette er noe de tenker på:

– Når vi gir ut bøker der man skriver om grupper med barn, for eksempel, er vi selvsagt bevisste på at illustrasjonene må gjenspeile mangfoldet i samfunnet.

Hun sier at forlaget planlegger flere illustrerte bøker til høsten der barn med ulik etnisk bakgrunn har viktige roller.

Tror på utvikling

Albert Åberg og Soldatpappaen
Foto: Cappelen Damm

Åse Marie Ommundsen synes det er viktig at barn ser andre barn med utenlandsk utseende og bakgrunn i bøkene de leser.

– Litteratur kan virke både til identifikasjon og som en måte å leve seg inn i andres situasjon på. Ut fra begge disse poengene, tenker jeg at det er fint å ha variasjon og bredde i litteraturen i form av mangfold, sier forskeren.

Hun mener at det bare er et spørsmål om tid før vi ser flere barnebøker med flerkulturelle karakterer i fokus:

– Jeg tror at bøker som Albert Åberg og Soldatpappaen, har hatt stor påvirkning på norsk barnelitteratur, og kan tjene til inspirasjon. Jeg tror at mye kommer til å forandre seg i årene som kommer, men kanskje litt saktere i Norge enn i andre land.

Hva synes du? Synes du er det er for lite mangfold i norske barnebøker? Si din mening! Legg igjen en kommentar nederst i saken!