Vi er ikke få i dette landet som er vokst opp med Albert Åberg eller har lest bøkene om ham i filler for våre egne barn. "Skal bare, skal bare..." og "Rør inte sagen!" er begreper som går igjen hjemme hos meg. Og hvem har vel ikke hatt behov for en Skybert en gang i blant, en man kan skylde på når det går galt, eller en man kan dele engstelse med, om man føler seg liten og alene?
For de litt større
Gunilla Bergström: 'Albert med styrke-sekken'. Oversatt av Tor Åge Bringsværd. Cappelen Damm 2011
Nå er den tjuefemte boken om Albert Åberg ute på norsk. Og det er med litt urolig hjerte jeg åpner den. Klarer Gunilla Bergström, som har skrevet og tegnet frem en klassiker gjennom snart 40 år, holde sitt eget høye nivå?
Joda, tenker jeg, selv om "Albert med styrke-sekken" henvender seg til litt større barn, og er mer kompleks og dermed ikke så umiddelbart tydelig som de mest minneverdige Albert-bøkene. Den sedvanlige maktkampen mellom Pappa og Albert er dempet ned til fordel for en annen konflikt - mellom Albert og hans imaginære undersåtter.
Boken åpner i svart-hvitt. Pappa synes Albert kjekker seg vel mye, der han skryter av sine nattlige bedrifter. "Det har jo ikke hendt på ordentlig", mener Pappa, mens Albert sier at jovisst kan en drøm være virkelig, han var jo der og opplevde alt sammen!
Så får vi drømmen, i friske farger. Albert er konge i sitt eget rike, han nyter tilværelsen og har alt han trenger. Men folket sulter. Hvordan kan han som konge ha ungått å legge merke til det? Nå gjør folket opprør, og Albert må takle en kritisk situasjon.
Politisk budskap?
Man kan lese inn en oppfordring om ansvar og demokrati i denne historien om Albert Åberg. Sjelden har det vært så nærliggende å knytte ham til verdensbegivenhetene (med global oppvarming, naturkatastrofer og protester mot vanstyrende eneherskere) som akkurat nå. De bibelske assosiasjonene med Jesus som metter fem tusen med noen skarve småfisk melder seg også, for Alberts kanelbolle gir mat til alle som vil. De klare referansene føles litt beklemmende og en tanke forsert. Men det kan også være jeg tøyer budskapet vel langt.
Selv har Gunilla Bergström sagt at hun med denne boken vil bevise at menneskene har sjel: Det hender noe når vi sover, og det som har hendt i vårt indre blir virkelig, selv om vi bare har vært helter i en drøm. For Albert blir en helt. Han gir folket mat, rikdommer, ja til og med kunst.
Tor Åge Bringsværd, som er en av våre egne store barnebok-forfattere, har oversatt Gunilla Bergström til norsk. Det er bra, om jeg ikke er udelt begeistret for hans bruk av verb som "rekke" og "finnes". De brukes ikke helt på samme måte hos oss som hos våre naboer i øst.