Rydder opp etter flere hundre døde på nettet

– Det er vanlig å være forberedt på å rydde opp i klær og ting. Få tenker nok over at de må rydde opp i kontoer og profiler på nett, og at avdøde har levd et digitalt liv.

Det sier Hans Marius Tessem, leder for Slettmeg.no, til NRK. Hvert år opplever nettjenesten at hundrevis av personer tar kontakt for hjelp til å slette digitale kontoer og profiler til avdøde.

Dette er noe både individet selv, og etterlatte, bør forberede seg på og lære mer om, mener Tessem.

• Les også: Med mobilen som sørgeplass

For mye for etterlatte

Ifølge tall fra TechCrunch bruker vi i gjennomsnitt rundt 30 apper i måneden, og hver og en av oss har rundt 80 apper nedlastet.

Dette gjelder alt fra sosiale medier, som Facebook, Instagram og Snapchat, til e-post-kontoer, video- og musikktjenester og profiler for å handle på nettet.

Som etterlatt kan man derfor plutselig sitte igjen med et «digitalt dødsbo», og dette kan være komplisert å rydde opp i. Astrid Waagstein er ekspert på digital arv, og mener det er helt urealistisk å tro at noen klarer å håndtere en slik datamengde alene.

– Vi har så mange profiler, og det er uendelig mange kontoer som i prinsippet vil være umulig å logge ut av. Noen vil heller ikke kunne lukkes, fordi etterlatte ikke vet at de eksisterer, eller fordi de ikke er mulige å slette.

I 2013 publiserte Waagstein avhandlingen «Døden i den digitale dødsalder». Her diskuterer hun blant annet at «digital arv» ikke er definert på folkemunne, og at alle bør tenke gjennom dette før det er for sent.

– Vil du for eksempel at Facebook-kontoen din skal slettes, eller skal den bli en minneside? Venner og familie kan spares for mye arbeid om vi tar vi stilling til våre digitale eiendeler før vi dør. Da er vi også med på å ta avgjørelsen selv, sier hun.

• Nå begynner Google å snakke norsk: Lanserer stemmeassistent i Norge
• Betaler mer på Facebook enn i butikken

Hacker spøkelsesprofiler

Flere har kanskje opplevd at en Facebook-venn, som døde for flere år siden, plutselig er blant dagens bursdagsvenner. Waagstein trekker frem skrekkscenarioer der «døde» profiler, som dette, «våkner til live».

– Jeg kjenner til noen tilfeller hvor døde profiler er blitt hacket og «gjenopplivet». Disse kan for eksempel begynne å sende ut reklame eller svindel, sier hun, og understreker at dette gjelder få tilfeller.

Noe som derimot er mer vanlig, er at verdier kan gå tapt. Har du for eksempel bilder lagret i en nettsky, er det ikke gitt at etterlatte finner det.

– Ting som i den fysiske verden ville blitt funnet og fordelt, blir ikke nødvendigvis gitt videre i en digital verden. Dette blant annet på grunn av personvern og passordbeskyttelse, sier hun.

Facebook – en«digital gravplass»

Nettstedet The Loop har regnet ut at rundt 30 millioner Facebook-brukere har dødd siden 2008. Dette utgjør omtrent 10.000 personer daglig. 428 i timen.

I 2065 vil det derfor være flere døde enn levende på det sosiale nettverket. Om ikke lenge kan Facebook derfor ligne en «digital gravplass».

NRK har forsøkt å kontakte Facebook om hvor mange henvendelser de får fra personer som vil slette profilene til avdøde, uten å få svar.

De vil heller ikke oppgi eksakte tall på hvor mange «profiler som har omkommet», men viser derimot til de ulike valgene man har som bruker i en slik situasjon (se faktaboks).

Tessem i Slettmeg.no påpeker derimot at de ofte kommer i kontakt med disse.

– Selv om Facebook og Instagram ofte får mye tyn, får vi som regel svar fra dem. De er brukervennlige og har en åpen og bruervennlig profil, sier Tessem.

Han legger også til at de ser en trend: Unge ønsker at profilen til avdøde skal forbli og minnes på nettet, mens eldre ønsker å slette de digitale sporene etter avdøde for godt.

Sistnevnte mener Tessem reiser noen dilemmaer. Det er ikke nødvendigvis riktig at slike kontoer og profiler skal forsvinne, dersom avdøde ytret seg og deltok i det offentlige ordskiftet gjennom digitale kanaler, mener han.

– Skriver man bøker, forblir disse tilgjengelig, selv om man skulle gå bort. Så er det da riktig at en Twitter-konto, blogg eller Facebook-profil skal slettes? spør Tessem.

Lager digitale testamenter

Flere bedrifter har løsninger som skal gjøre jobben enklere for etterlatte.

NRK har vært i kontakt med flere begravelsesbyråer som benytter seg av virksomheter som hjelper med å rydde opp i et digitalt dødsbo. Noen har gått konkurs på grunn av lite etterspørsel, mens andre fortsatt eksisterer.

– Vi starter nå opp et selskap som blant annet skal hjelpe folk med å identifisere de digitale kontoene sine, og hva som skal skje med dem etter man er død, sier Benjamin Haskel.

Gründeren har – sammen med jurister og utviklere – etablert en virksomhet som blant annet skal hjelpe folk å opprette et «digitalt testamente».

– Vi legger fra oss utrolig mye informasjon på nettet. Det er godt å vite hva som skal skje med dette etter døden, på samme måte som med andre ting du eier, sier han og fortsetter:

– Det er ikke alle som er komfortable med at personlige opplysninger kan havne på avveie når man er borte. Dette vil bli mer aktuelt i en stadig mer digital hverdag.

• Nesten 250 mennesker har dødd mens de har tatt selfie de siste tre årene

Et juridisk og politisk spørsmål

Det er foreløpig gjort lite forskning på dette området, og Astrid Waagstein mener at vi foreløpig befinner oss på toppen av et isfjell.

Waagstein mener «digital arv» bør defineres og diskuteres på et juridisk plan. Hun påpeker at man lett kaller det for «arv», men at dette også innebærer svært personlige data som kanskje bør forbli privat etter døden.

– Arver man en datamaskin går kanskje denne under arverett, men innholdet kan gå under opphavsrett. Sensitiv informasjon kan igjen gå under privatlivsrett. I dag har vi ikke lovverk som skiller mellom disse tingene, sier Waagstein.

Hun drar frem flere spørsmål, og trekker linjer til større perspektiver:

Hva skal man ha rett på å arve digitalt? Er det private virksomheter, myndighetene eller privatpersoner som skal sikre en digital arv?

– Vi må ha en diskusjon rundt hvilke interesser vi skal sikre, og hvem som skal bestemme akkurat hva som skal regnes som en digital arv, legger hun til.