Profesjonell klovn lei av at yrket hans brukes til å skremme barn

– Jeg syns ikke det er noe hyggelig at vi nok en gang får en historie om en fæl og grusom klovn. Å være klovn er jobben min, så dette er veldig trist, sier Yngvar Gregersen.

Under navnet «Klovnen Knerten» reiser han ukentlig rundt i barnehager, selskaper og sykehus der han underholder som klovn.

– Jeg arbeider å med finne noe barn kan glede seg over. Å få den kreftsyke fireåringen til å føle seg litt bedre eller å lage en fin bursdag for et barn som blir mobbet, forteller han.

Gregersen er lei av at klovnen brukes som et symbol på noe som er skummelt.

Kritikerrost klovnefilm

Denne helgen har skrekkfilmen «It» premiere i Norge. Basert på Stephen Kings verdenskjente roman om klovnen «Pennywise» som kidnapper og dreper barn.

• LES: Stephen King hyller norsk Hollywoodskrekk

Filmen har fått svært gode kritikker, også av norske anmeldere. NRKs filmanmelder Birger Vestmo gav filmen terningkast 5 og skrev blant annet:

«It har en klovneskikkelse som kan være i stand til å gi yngre kinogjengere noen interessante drømmer. Filmen er nemlig et underholdende mareritt!»

Filmen har (heldigvis) aldersgrense 15 år.

– At klovnen brukes på denne måten rammer både oss som jobber med å være klovn, og selvfølgelig barna, forteller Gregersen.

Killer Clowns

Dette er ikke første gang at klovn brukes til å skremme.

I fjor herjet «Killer Clowns»-fenomenet, først og fremst på sosiale medier. Der folk kledde seg ut som klovner for å skremme andre.

• LES: Klovn skremte skolegutt i Oslo
• LES: «Killer Clown» tok fram kniv

Janne Stigen Drangholt er litteraturforsker ved Universitet i Stavanger. Hun har forsket på hvorfor mange er så redd for klovner.

– Det å være redd for klovner har til og med fått sitt eget navn, sier hun.

Fobien kalles Coulrofobi, som er frykt for klovner.

– Klovnen har en dobbelthet i seg, som skremmer oss. Noe som bør være adskilt, som kombineres. Det gjør oss utrygge, forteller Drangsholt.

– Både fordi vi forbinder klovnen med noe morsomt og nostalgisk. Som blir virkningsfullt når klovnen er mer alvorlig. Men også på grunn av sminken som ofte er tegnet smilende, selv om klovnen kan være trist.

Populært virkemiddel

Amerikansk populærkultur har brukt klovnen som noe utrygt i en årrekke.

Jokeren i Batman, den «onde» klovnen Crusty i The Simpsons og selvfølgelig «Pennywise» i Stephen Kings «It». Sistnevnte ble for første gang udødeliggjort i miniserien som kom i 1990, der Tim Curry spilte klovnen.

– Det har blitt litt for mye skumle klovner nå, sier Gregersen.

På vei fra nok et barneselskap som «Klovnen Knerten».