Hopp til innhold

Profesjonell klovn lei av at yrket hans brukes til å skremme barn

I dag har filmen «It» premiere på norske kinoer, om en klovn som kidnapper og dreper barn. I fjor herjet «Killer Clowns» på sosiale medier. Nå er barneunderholder Yngvar Gregersen lei.

IT

DRAPSKLOVN: Klovnen «Pennywise» fra filmen «It». Som spilles av svenske Bill Skarsgård.

Foto: Marco Grob / Marco Grob

– Jeg syns ikke det er noe hyggelig at vi nok en gang får en historie om en fæl og grusom klovn. Å være klovn er jobben min, så dette er veldig trist, sier Yngvar Gregersen.

Under navnet «Klovnen Knerten» reiser han ukentlig rundt i barnehager, selskaper og sykehus der han underholder som klovn.

klovnen knerten

KLOVN: Her er Yngvar Gregersen i aksjon som «Klovnen Knerten».

Foto: Yngvar Gregersen

– Jeg arbeider å med finne noe barn kan glede seg over. Å få den kreftsyke fireåringen til å føle seg litt bedre eller å lage en fin bursdag for et barn som blir mobbet, forteller han.

Gregersen er lei av at klovnen brukes som et symbol på noe som er skummelt.

Kritikerrost klovnefilm

Denne helgen har skrekkfilmen «It» premiere i Norge. Basert på Stephen Kings verdenskjente roman om klovnen «Pennywise» som kidnapper og dreper barn.

Filmen har fått svært gode kritikker, også av norske anmeldere. NRKs filmanmelder Birger Vestmo gav filmen terningkast 5 og skrev blant annet:

«It har en klovneskikkelse som kan være i stand til å gi yngre kinogjengere noen interessante drømmer. Filmen er nemlig et underholdende mareritt!»

Filmen har (heldigvis) aldersgrense 15 år.

– At klovnen brukes på denne måten rammer både oss som jobber med å være klovn, og selvfølgelig barna, forteller Gregersen.

Killer Clowns

Dette er ikke første gang at klovn brukes til å skremme.

I fjor herjet «Killer Clowns»-fenomenet, først og fremst på sosiale medier. Der folk kledde seg ut som klovner for å skremme andre.

Killer Clown

KILLER CLOWNS: Fenomenet, som kom fra USA, herjet også i Norge i fjor.

Foto: POLITIET / NTB SCANPIX

Janne Stigen Drangholt er litteraturforsker ved Universitet i Stavanger. Hun har forsket på hvorfor mange er så redd for klovner.

– Det å være redd for klovner har til og med fått sitt eget navn, sier hun.

Fobien kalles Coulrofobi, som er frykt for klovner.

– Klovnen har en dobbelthet i seg, som skremmer oss. Noe som bør være adskilt, som kombineres. Det gjør oss utrygge, forteller Drangsholt.

– Både fordi vi forbinder klovnen med noe morsomt og nostalgisk. Som blir virkningsfullt når klovnen er mer alvorlig. Men også på grunn av sminken som ofte er tegnet smilende, selv om klovnen kan være trist.

Populært virkemiddel

Amerikansk populærkultur har brukt klovnen som noe utrygt i en årrekke.

Jokeren i Batman, den «onde» klovnen Crusty i The Simpsons og selvfølgelig «Pennywise» i Stephen Kings «It». Sistnevnte ble for første gang udødeliggjort i miniserien som kom i 1990, der Tim Curry spilte klovnen.

– Det har blitt litt for mye skumle klovner nå, sier Gregersen.

På vei fra nok et barneselskap som «Klovnen Knerten».

Film Review IT

SKUMMEL: Denne klovnen skal skremme kinogjengere i ukene fremover.

Foto: Brooke Palmer / AP

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.