I løpet av de siste to-tre bøkene har historiene om Harry Hole og hans meritter ved Voldsavsnittet på Oslo politikammer gjennomgått en merkbar kursendring.
Fra å være svært velskrevne, moderne og til dels nyskapende politiromaner, har utviklingen gått i retning av actiondrevne spenningsromaner som fremdeles er uhyre velskrevne, men også stadig lengre bøker.
Hong Kong og maktkamp
Årets utgivelse ”Panserhjerte” understreker denne utviklingen. Historien starter med at en kvinnelig kollega (hvis vi altså overser at Hole strengt tatt har sagt opp jobben ved oslopolitiet) blir sendt til Hong Kong for å hente Hole hjem.
Det drepes kvinner i Oslo på bestialsk vis – en ny seriemorder fryktes å være på ferde. Holes gamle sjef og englevakt Gunnar Hagen ser i tillegg at den nye lederen for Kripos, Mikael Bellman (ja, du hørte riktig) vil benytte denne saken til skaffe seg og Kripos all makt over norsk drapsetterforskning, og ta denslags fra Hagen og Voldsavsnittet.
Utspekulert
Krimromanen 'Panserhjerte.
Foto: AschehougPlottet i ”Panserhjerte” er riktig utspekulert og dessuten kronglete nok til å fylle denne lille mursteinen med høydramatikk, nesten-løsninger, feilgrep, nye løsninger og gjentatt overlevelse med det berømmelige nødrop. Det hele foregår i Hallingsskarvet, i Afrika, Oslo og ved Lyseren i Østfold.
Harry holder seg til dels unna børsten ved å røyke opium i stedet, derfor Hong Kong. Men Rakel, hans livs elskede, og nesten-sønnen Oleg er borte på hemmelig adresse etter at Snømannen i forrige bok forgjeves forsøkte å ta livet av dem.
Høy spenning
Jo Nesbø har enda en gang skrevet en svært spennende Hole-historie, og språket hans er stadig en fryd å lese, upåfallende muntlig der det skal være muntlig og renskåret skriftlig når det er behovet. Han makter stadig å beskrive grov vold på en måte som gir en tilnærmet mening.
Spørsmålstegn
Når det er sagt; mine spørsmålstegn ved utviklingen av Hole-serien blir flere for hver bok. Jeg sa at plottet er riktig utspekulert – og mener det også, i beste forstand. Men er det samtidig gjennomtenkt? I den forstand at det holder vann i realistisk forstand? Ikke hele veien, vil jeg hevde. Særlig er det en episode med en politifelle som nok befinner seg et stykke forbi toppen.
For lang?
Så er det lengden. Til og med velskrevet action og høy mord-rate kan bli nok. Det er ingen liten oppgave å fylle 640 sider. Med fare for å gjenta meg selv; redigering gir noen ganger enda bedre bøker.
