Den kongehistoriske TV-serien «Atlantic Crossing», med svenske Sofia Helin i hovedrollen som kronprinsesse Märtha, ble både en seersuksess og vant gjeve priser. Men den kostet rekordmye penger.
Serien hadde et budsjett på minst 157 millioner kroner og selskapet som laget serien, Cinenord, hadde økonomiske utfordringer i etterkant. Det er fortsatt økonomisk uro rundt produksjonen.
Det er nemlig vanlig av store deler av pengene som skal finansiere en slik produksjon kommer inn etter produksjonen er over, blant annet gjennom salg av rettigheter og støtteordninger som i etterkant krever dokumentasjon om at pengene er brukt til det faktiske formålet.
Holdt tilbake 15 millioner kroner
Som NRK fortalte i august i fjor fikk produksjonen 27 millioner kroner i såkalt rammetilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI), men instituttet holdt tilbake nærmere 15 millioner kroner av støtten i etterkant fordi de mente selskapet ikke hadde dokumentert godt nok at pengene faktisk var brukt til å produsere serien.
Selskapet klaget dette vedtaket inn til Kulturdepartemenetet som nå har kommet med sin vurdering:
Departementet mener filminstituttet må behandle store deler av vedtaket på nytt. NFI sitt vedtak om å avslå 11,3 millioner kroner til blant annet administrasjonsgodtgjørelse oppheves og sendes tilbake til NFI for ny behandling, skriver departementet i sin vurdering.
– Dette er en seier for oss. Vi forventer nå at NFI snur om på vedtaket og utbetaler disse pengene, sier Cinenord sin advokat Christian With fra Ræder Bing advokatfirma.
NFI sier dette til Kulturdepartementets konklusjon:
– Vi vil gjøre en grundig gjennomgang av avgjørelsen før vi kan gjøre oss opp en mening om bakgrunnen for konklusjonen. På bakgrunn av konklusjonen fra gjennomgangen vil vi avgjøre videre behandling av saken, sier seksjonsleder for internasjonale forhold i Norsk filminstitutt, Dag Asbjørnsen.
Tre millioner er ikke tydelig nok dokumentert
Nærmere tre millioner kroner får Cinenord aldri utbetalt.
Kulturdepartmenentet støtter filminstituttet i at blant annet produsenthonorarer (lønn til produsentene) og penger som er betalt mellom de ulike selskapene- og underselskapene til produksjonsselskapet ikke er godt nok dokumentert.
– Vi er ikke enig dette og mener dette er dokumentert, sier advokat Christian With.
– Hvordan kan det ha seg at dere mener dette er godt nok dokumentert når to instanser, først NFI og så Kulturdepartmentet, mener det motsatte?
– Jeg leser Kulturdepartementets konklusjon som vurdering av juss og ikke kritikk av dokumentasjonen, sier Cinenord sin advokat.
– Viktig for fremtiden
Det er uvanlig at så store summer ikke blir godkjent av Filminstituttet. Dette er derfor en unik sak i norsk sammenheng.
Støtten fra Norsk filminstitutt kom gjennom insentivordningen. En relativt ny ordning som skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge.
Adokvat Christian With mener denne saken viser at retningslinjene for hva som får støtte – og ikke – er uklare:
– Det er viktig å få tydeliggjort dette for andre som ønsker å komme til Norge for å lage film og TV-serier i fremtiden. Hvis dette forblir utydelig drar de til andre land.