Hopp til innhold

Over 11 millioner i støtte til «Atlantic Crossing» må vurderes på nytt

Norsk filminstitutt holdt tilbake penger fra produksjonen på grunn av uklar pengebruk. Nå vil Kulturdepartementet at filminstituttet skal vurdere saken på nytt.

Atlantic Crossing

Sofia Helin og Tobias Santelmann spilte to av hovedrollene i «Atlantic Crossing».

Foto: Julie Vrabelová / Cinenord/NRK

Den kongehistoriske TV-serien «Atlantic Crossing», med svenske Sofia Helin i hovedrollen som kronprinsesse Märtha, ble både en seersuksess og vant gjeve priser. Men den kostet rekordmye penger.

Serien hadde et budsjett på minst 157 millioner kroner og selskapet som laget serien, Cinenord, hadde økonomiske utfordringer i etterkant. Det er fortsatt økonomisk uro rundt produksjonen.

Det er nemlig vanlig av store deler av pengene som skal finansiere en slik produksjon kommer inn etter produksjonen er over, blant annet gjennom salg av rettigheter og støtteordninger som i etterkant krever dokumentasjon om at pengene er brukt til det faktiske formålet.

79umnaCeQhQ

Her er skuespiller Sofia Helin, regissør Alexander Eik og produsent Silje Hopland Eik fra da «Atlantic Crossing» vant Emmy. Hopland Eik er daglig leder i Cinenord.

Foto: Reuters

Holdt tilbake 15 millioner kroner

Som NRK fortalte i august i fjor fikk produksjonen 27 millioner kroner i såkalt rammetilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI), men instituttet holdt tilbake nærmere 15 millioner kroner av støtten i etterkant fordi de mente selskapet ikke hadde dokumentert godt nok at pengene faktisk var brukt til å produsere serien.

Selskapet klaget dette vedtaket inn til Kulturdepartemenetet som nå har kommet med sin vurdering:

Departementet mener filminstituttet må behandle store deler av vedtaket på nytt. NFI sitt vedtak om å avslå 11,3 millioner kroner til blant annet administrasjonsgodtgjørelse oppheves og sendes tilbake til NFI for ny behandling, skriver departementet i sin vurdering.

Christian With

Christian With fra Ræder Bing advokatfirma er produksjonsselskapet Cinenord sin advokat.

Foto: Mateo Radic

– Dette er en seier for oss. Vi forventer nå at NFI snur om på vedtaket og utbetaler disse pengene, sier Cinenord sin advokat Christian With fra Ræder Bing advokatfirma.

NFI sier dette til Kulturdepartementets konklusjon:

Vi vil gjøre en grundig gjennomgang av avgjørelsen før vi kan gjøre oss opp en mening om bakgrunnen for konklusjonen. På bakgrunn av konklusjonen fra gjennomgangen vil vi avgjøre videre behandling av saken, sier seksjonsleder for internasjonale forhold i Norsk filminstitutt, Dag Asbjørnsen.

Les også «Atlantic Crossing» får 15 millioner mindre enn avtalt - Filminstituttet skylder på uklar pengebruk

Atlantic Crossing

Tre millioner er ikke tydelig nok dokumentert

Nærmere tre millioner kroner får Cinenord aldri utbetalt.

Kulturdepartmenentet støtter filminstituttet i at blant annet produsenthonorarer (lønn til produsentene) og penger som er betalt mellom de ulike selskapene- og underselskapene til produksjonsselskapet ikke er godt nok dokumentert.

– Vi er ikke enig dette og mener dette er dokumentert, sier advokat Christian With.

– Hvordan kan det ha seg at dere mener dette er godt nok dokumentert når to instanser, først NFI og så Kulturdepartmentet, mener det motsatte?

– Jeg leser Kulturdepartementets konklusjon som vurdering av juss og ikke kritikk av dokumentasjonen, sier Cinenord sin advokat.

Dag Asbjørnsen i NFI

Dag Asbjørnsen er seksjonsleder for internasjonale forhold i Norsk filminstitutt.

Foto: Norges Filminstitutt

– Viktig for fremtiden

Det er uvanlig at så store summer ikke blir godkjent av Filminstituttet. Dette er derfor en unik sak i norsk sammenheng.

Støtten fra Norsk filminstitutt kom gjennom insentivordningen. En relativt ny ordning som skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge.

Adokvat Christian With mener denne saken viser at retningslinjene for hva som får støtte – og ikke – er uklare:

– Det er viktig å få tydeliggjort dette for andre som ønsker å komme til Norge for å lage film og TV-serier i fremtiden. Hvis dette forblir utydelig drar de til andre land.

Kulturstrøm

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • «Oppenheimer» vinner toppprisen på SAG-utdelingen

    Filmen «Oppenheimer» er tildelt prisen for beste skuespillerensemble på Screen Actors Guild-utdelingen i Los Angeles. Dette er den gjeveste SAG-prisen.

    Film- og TV-prisene fra Screen Actors Guild (SAG) ble delt ut i Los Angeles natt til søndag norsk tid av skuespillerforbundet SAG-AFTRA. Mange av medlemmene der er også blant de som stemmer fram Oscar-prisene. SAG-prisene pleier å gi en viktig pekepinn om hvilke amerikanske filmer som får flest Oscar-priser.

    «Oppenheimer» handler om fysikeren J. Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med utviklingen av den første atombomben i USA.

    (NTB)