På vårparten i år får Erlend Loe en innkalling i Outlook fra forlaget sitt, Cappelen Damm. Møtet har tema: Hvordan snakke om «Dyrene i Afrika»?
Forfatteren vet hvorfor de vil prate om hans siste roman. Bak den tilforlatelige Thorbjørn Egner-tittelen, skjuler det seg noe av det ekleste man kan tenke seg: skjending av dyr.
– Hallo, Erlend Loe!?
– Ja, det er en videreføring av en av karakterene i TV-serien «Kampen for tilværelsen», Vidkun, som har en tilbøyelighet for dyr. I boka skal han og fire andre dra til Afrika for å ligge med de fem store.
– De fem store – altså som i de dyrene storviltjegere jakter på?
– Ja. Løve, bøffel, neshorn, leopard og elefant.
– Det går vel ikke an? Sånn praktisk mener jeg. Elefanten er jo kjempehøy og løven livsfarlig.
– Elefanter kan dopes ned, vet du. Du får lese om det i boka, det er teori-kapitler om hvert av dyrene. Det er jo sikkerhetsutfordringer knyttet til dette prosjektet, så det er viktig at det foregår i ordnede former.
«THE NEXT LEVEL»: Erlend Loe er kjent for overskridende humor, men drar det lenger enn vanlig denne gangen.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix– Hva tiltrakk deg til å skrive om dyresex, om det går an å spørre om det?
– Det var egentlig en idé jeg hadde før «Kampen for tilværelsen», som jeg fikk fletta litt inn serien. Jeg er lei av å lese om hvor dårlig det står til med verden. Dette er mitt svar på det menneskeheten driver med hver eneste dag, altså skjender og bruker alle andre levende organismer.
– Og å skrive om skjending av dyr er da den åpenbare løsningen når man heter Erlend Loe?
HYSJ: Helst vil Erlend Loe at leserne skal møte denne boka uten å vite hvor det bærer hen. «Dyrene i Afrika» kommer ut 29. september.
Foto: CappelenDamm– Den åpenbare løsningen, ja. Denne rabiate fabelen er på mange måter en politisk bok i forkledning. Dette er liksom the next level. I kraft av å være smakløst og grenseløst blir det morsomt.
– Hva var forlaget bekymret for?
– Du ser dilemmaet med en sånn type bok. Folk som ikke kjenner til bøkene mine må over en slags terskel, og den terskelen er relativt høy her. Så hvordan snakke om det uten å gi inntrykk av at det er en frastøtende bok, det måtte vi ta stilling til.
– Har du, host, gjort research til denne boka?
– Bittelitt, men det er altfor mørkt. Min seksualitet går i mer tradisjonell retning, så det orket jeg ikke.
– Gleder du deg til å bokbades om denne boka utover høsten?
– Det hender jo at jeg blir invitert til arrangement av folk som ikke har lest boka. I år har jeg svart på for eksempel invitasjonen fra «God morgen, Norge» at de må lese boka først, og se om de fortsatt vil ha meg.
– Det er ikke sikkert de synes dette temaet passer så godt til en koselig frokostprat med baking i bakgrunnen.
Anbefalt videre lesning:
