Har verden fått en ny «Harry Potter»?

Boka «Ingenlund» åpner med en dødsdom.

Morrigan Kråkh er født med en forbannelse hengende over seg. Ser hun for lenge på noen, rammes de av ulykke. Katter dør og avlinger feiler hvis hun tenker en gal tanke. Og på 11-års dagen sin kommer hun til å dø.

Både familien og byens innbyggere gleder seg til de blir kvitt byrden av et forbannet barn.

Rett før midnatt dagen før bursdagen blir Morrigan imidlertid revet vekk av en mystisk fremmed, som tar henne med til den underlige verden Ingenlund.

– Ja, det er mørkt, men også morsomt, sier Townsend muntert til NRK på en sprakete skypelinja fra hennes hjemland, Australia.

Når anmeldere verden over trekker paralleller til J.K. Rowlings bøker om Harry Potter, hyller de samtidig Townsend for å bringe noe nytt til torgs:

Hennes særegne kombinasjon av mørke temaer med fantasifulle og humoristiske situasjoner.

Nå er første bok i Nevermoor-serien kommet på norsk, med tittelen «Ingenlund: Morrigans forbannelse».

NRKs anmelder Anne Cathrine Straume er begeistret i sin anmeldelse, men mener man skal være forsiktig med å utrope bøker til «den nye Harry Potter»:

– Det er farlig å sette Harry Potter som merkelapp på en bok. Man kan ikke planlegge en suksess, og det J.K. Rowling kom med var helt nytt, sier Straume.

– Hovedpersonen er 11 år når vi møter henne. Kan Ingenlund-serien treffe utenfor målgruppa 9-12 år, slik Harry Potter gjorde?

– Jeg tror ikke den vil treffe voksne i samme grad. Men den kan helt sikkert treffe opp til 14-16 år. Townsend skriver med energi, oppfinnsomhet og sjarme – på en smart måte.

Harry Potter endret alt

Jessica Townsend vokste selv opp som svoren fan av Harry Potter-bøkene og var ett av de mange forventningsfulle barna som sto i kø midt på natten for å skaffe seg siste bok:

– Det er åpenbart utrolig smigrende å bli sammenlignet med J.K. Rowling, og skrivingen min er påvirket av henne. Men det kan aldri komme noen «ny Harry Potter,» fordi den serien endret barnebokverden fullstendig.

Townsend mener Harry Potter-serien satte en ny kulturell standard for barnelitteratur: New York Times så seg nødt til å sette opp en egen bestselgerliste for barnebøker, fordi voksenbøkene ikke fikk plass mellom de fem Harry Potter-bøkene.

– Alle, barn og voksne, kjenner til Harry Potter. Så når man hører om en barnebokserie som tar av i dag, er det fort gjort å sammenlige med Rowlings bøker. Men like mye tror jeg det er et uttrykk for et sterkt ønske hos Potter-fansen om å finne en ny serie de kan elske like sterkt.

På tross av sammenligningen med Harry Potter: Morrigan Kråkh skiller seg fra Harry på en åpenbar måte:

Hun er jente.

– Var det et mål å gi barn en kvinnelig heltinne?

– Det var ikke et bevisst valg, nei. Jeg tenkte aldri på å ha en gutt som hovedperson. Men det er klart det er viktig å ha heltinner i barnebøker!

Townsend er glad hun selv fant bøker med kule jenter å se opp til:

– Når jeg ser tilbake på de bøkene som betydde mest for meg som barn, ser jeg et mønster av sterke heltinner.

– Jeg har bare skrevet den boka jeg hadde lyst å lese selv som ung jente.

En uventet sukses

I ti år sto Jessica Townsend opp tidlig og la seg sent for å skrive på fortellingen om Morrigan ved siden av jobben.

Da hun endelig viste manuset til en litterær agent, resulterte det i budrunde mellom åtte forlag og en kontrakt på leveranse av de tre første bøkene.

Inne i hodet til Townsend finnes en lang fortelling om Morrigan som er tenkt i ni bøker totalt.

Fox har kjøpt filmrettighetene, 35 land har kjøpt boka og i oktober kommer andre bind ut på engelsk.

– Er du blitt rik nå?

Latteren runger på skypelinja fra Australia:

– Vel, jeg har hjupet min mor med å pusse opp huset, men jeg kjører ikke Lamborghini hvis det er det du spør om. Pengene så langt har gitt meg det jeg ønsket meg mest: Tid til å skrive fulltid.

Kjedsomhet ⇒ fantasi ⇒ :-)

Fulltidsskriving og store forventninger skal møtes:

Ingenlund-universet surrer nå konstant rundt i forfatterens hode. Hun forteller at hun skriver ned ideer på små lapper til enhver tid på døgnet, og ideene spruter på.

Men: 33-åringen benekter at hun er særlig begavet med fantasi:

– Jeg tror ikke fantasi er medfødt. Jeg tror det er en muskel som kan trenes opp.

Da storesøsteren hennes ble kul tenåring, satt lille Jessica plutselig alene hjemme og kjedet seg. Dette var før internett og smart-telefoner, så da ble fantasien og dagdrømming redningen.

Selv om hun synes dagens barn er heldige som vokser opp med så mye bra teknologi, er hennes håp for barn i dag at de også har tid til å kjede seg:

– Jeg ønsker kjedsomhet til alle barn der ute, for det hjelper til å utvikle fantasi! Fantasi er ikke bare viktig hvis du vil bli forfatter eller jobbe i kreative yrker, men også for å bli et godt menneske med medfølelse for andre rundt deg, sier Jessica – overbevist.

I våre dager med bølgen av virkelighetslitteratur kan man vel tillate seg å spørre selv en fantasyforfatter om hvor mye av Morrigan hun har hentet fra seg selv?

Townsend skynder seg å si at hun kommer fra en stor og kjærlig familie:

– Jeg vokste opp i kjærlighet, og var mer utadvendt enn Morrigan. Men på skolen skilte jeg meg ut ved å ha annerledes interesser. Jeg var en nerd. Og det tok tid før jeg fant en gjeng jeg kunne føle tilhørighet i.

– Er det også seriens dype sannhet?

– Godt spørsmål! Som forfatter tenker man ikke på sånt mens man skriver. Men i etterkant kan jeg se at; ja! Det handler om at selv de som føler seg utenfor kan finne tilhørighet på uventede steder – og finne sin egen stamme og sin egen familie.

Suksess i forlagsverden er én ting, men de unge leserne er tross alt det viktigste, så jeg spør:

– Hva er det beste komplimentet du har fått av en leser?

– Jeg har alltid drømt om at noen en dag skulle si at min bok var favorittboken deres. Så da det skjedde var jeg veldig fornøyd!

• NRKs anmelder Anne Cathrine Straume leser MYE barne- og ungdomslitteratur – her er noen tips som kan få de «store-små» hekta på lesing: