Filmfestivalen i Cannes åpner i neste uke, og det eneste norske bidraget er kortfilmen «Ja vi elsker».
Dette er andre gang regissør Hallvar Witzø kan vinne en prestisjetung filmpris, etter at han ble Oscar-nominert i 2012.
– Dette er det største som noen gang har hendt meg. Cannes kan ikke sammenliknes med Oscar. Dette er en så viktig festival og en så viktig begivenhet, sier 29-åringen fra Leksvik i Nord-Trøndelag.
Eneste gang en norsk film har vunnet Gullpalmen var i 2006. Da vant Bobbie Peers klassen for kortfilm med «Sniffer».
Danket ut 3.440 andre filmer
NRK møter Hallvar Witzø i forbindelse med filmarrangementet «Blått lerret» i Oslo, hvor kortfilmen hans ble vist til bransjefolk og presse.
Witzøs film ble valgt ut blant hele 3.450 påmeldte kortfilmer i nominasjonsprosessen til Cannes. Den er eneste nordiske kortfilm i hovedkonkurransen, og skal kjempe mot ni andre om en av Gullpalmene.
– Jeg fikk beskjeden midt i påskeferien på besøk hos foreldrene mine. Jeg hadde ikke ansvar for frokost eller noe som helst, så jeg lå i senga og dro meg. Jeg hadde egentlig innsett at Cannes-håpet måtte være ute. Da ringte plutselig et +33-nummer, sier regissøren.
– Det var en veldig jovial franskmann med navn Bruno som ønsket å gratulere meg med nominasjonen. Jeg skjønte det ikke helt før samtalen var over. Jeg la på røret og satte meg ned. Da sank det inn, fortsetter han.
Se hvordan Hallvar Witzø reagerte da han fikk beskjed om at kortfilmen «Tuba Atlantic» ble nominert til Oscar i 2012:
Fire eksistensielle kriser
Kortfilmen «Ja vi elsker» består av fire scener satt forskjellige steder i landet, som alle finner sted på 17. mai.
– Det er en film om fire mennesker som opplever hver sin slags eksistensielle krise på nasjonaldagen. Det er absurde og morsomme situasjoner som handler mer om dem som personer enn om Norge som sådan, sier Witzø.
– Hvorfor utspiller handlingen seg akkurat på 17. mai?
– Jeg er glad i å se på det lille mennesket som skiller seg ut, mens alle andre følger en strøm. Mens alle feirer, er det alltid noen som ikke deltar, sier han, og utdyper:
– Er du på en kjedelig fest, går du kanskje en runde på kjøkkenet eller kikker mye på telefonen. Du er i din egen boble, mens verden rundt deg feirer. 17. mai er en kollektiv feiring, da er det interessant å finne historier hos det lille mennesket. De ønsket jeg å skildre i filmen.
Ville utfordre seg kunstnerisk
Witzø er utdannet regissør fra Den norske filmskolen på Lillehammer. Han sier han bevisst ga seg selv noen kunstneriske utfordringer i denne filmen.
– Filmen er ikke lineær, slik «Tuba Atlantic» var. Også består den av fire lange scener, slik at det er umulig å «redde noe» i klippeprosessen. Hver opptaksdag utgjør en fjerdedel av filmen, og da blir det umulig å endre noe senere, sier han.
«Ja, vi elsker» er heller ikke filmet digitalt, men skutt på 35 millimeter film.
– Da har du fire minutter og noen sekunder på deg, også er den kostbare rullen gått. Det skjerper mine sanser som regissør. Det er en kunstnerisk øvelse å fortelle en historie gjennom lange scener som er morsomme og rare og kan bære hver sin del i en film, forteller Witzø.
Ser opp til Anderson og Andersson
Den 29 år gamle regissøren har laget film siden han var fem år gammel – takket være et importert VHS-kamera.
– Jeg begynte da jeg fikk streng beskjed fra min far om ikke å røre hans videokamera kjøpt i Japan. Da laget jeg actionfilm der garasjen åpnet seg i sakte film, og der nabo Mads Erlend i redningsvest og hageslange skulle redde verden i stillongs, mimrer Witzø.
Inspirasjonen til unge Hallvar ble hentet fra storfilmer fra Hollywood.
– Å herme etter «The Terminator» var en stor hobby. Vi gjenskapte nok alle scenene, bortsett fra den hvor Arnold Schwarzenegger plukker ut øyet, sier han og ler.
– Så hvem ser du opp til som regissører i dag?
– Det er tre stykker: Mike Leigh for sin evne til å få noe morsomt ut av enkle scener, Wes Anderson for sin lekenhet, og svenske Roy Andersson, som tar den tida han trenger for å lage film. Det er litt sånn som jeg ønsker å være.
Ønsker å bruke tid på filmene
Etter suksess med to kortfilmer har Witzø lyst til å lage spillefilm. Men han har ikke hastverk.
– Oscar-nominasjonen åpnet dører, og jeg ble tilsendt mange nye manus. Men jeg ønsker å velge prosjekter som er kunstnerisk interessante og utfordrende. Jeg tror jeg har en stil folk liker, og jeg ønsker å dyrke min egen registemme, sier han.
– Jeg har fått støtte fra Filminstituttet til å idéutvikle en langfilm som heter «Alle hater Johan». Den handler om en sint mann, som man blir kjent med gjennom en karakter som intervjuer de andre naboene. Jeg får forhåpentlig gjennomslag for produksjon. Men jeg lager heller én spillefilm om ti år enn å lage en halvhjerta en i morgen, fortsetter regitalentet.
– Har plass til diplomet
En drøy uke før avreise Cannes håper Witzø at turen til sør-Frankrike vil inspirere ham til å ville lage mer film.
– Jeg vil lære masse, lytte til andre og få med meg mest mulig. Og en palme hadde ikke vært så dumt. Nå har jeg hørt at det er et veldig flott diplom og ikke en tung ståldings, så jeg har beregnet at jeg har plass til det tilbake på flyet.
– Og hvis du treffer Wes Anderson på gata der nede?
– Da vil jeg ta ham godt i hånda og prøve å overbevise ham om å se «Ja vi elsker» på den offisielle visningen, sier Witzø og ler.
Filmfestivalen i Cannes starter 16. mai. Hallvar Witzøs visning av «Ja vi elsker» er 23. mai, og Gullpalmen for beste kortfilm deles ut 24. mai.
- LES OGSÅ: | |