Filmprisen ble delt ut til Danmark, musikkprisen til Finland, miljøprisen til Sverige og litteraturprisene gikk til Island og til Sverige.
Fæbrik slått av svensk gjenvinning
Under den høytidelige prisutdelingen ved operahuset i Oslo delte den norske kronprinsen og kronprinsessen ut den første prisen for kvelden.
I kategorien til Nordisk råds miljøpris var også de norske damene i sy- og gjenbruksselskapet Fæbrik nominert, men de måtte se seg slått av svenskene i Renewcell, som jobber med å gjenvinne og gjenbruke tekstilavfall.
Selskapet er ifølge juryen først i verden med å ta i bruk en storskala industriell prosess som gjør gamle tekstiler om til en fibermasse – som igjen kan skape nye klær og produkter.
«Eksplosiv, sterk og allsidig»
Den samiske musikeren Kajsa Balto delte ut musikkprisen, som i år gikk til den finske folkemusikeren, sangeren og låtskriveren Maija Kauhanen.
Juryen kaller vinneren for en «eksplosiv, sterk og allsidig musiker, som på kort tid har skapt seg en betydelig internasjonal karriere». De trekker fram at Kauhanen både behersker tradisjonelle musikkstiler, men at hun også blander dem med nye effekter og klanger.
Kauhanen er en virtuos på det gamle, finske strengeinstrumentet kantele, som er mye brukt i finsk folkemusikk.
Barnebok om vulkanutbrudd vant litteraturpris
Nordisk råds pris for barn- og ungdomslitteratur gikk til boken «Eldgos» av illustratøren og forfatteren Rán Flygenring fra Island.
Flygenring ble født i Norge, men har vokst opp- og bor nå på Island. I 2014–2015 tok hun deler av sin utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Boken «Eldgos» handler om en mor, en sønn og en gruppe turisters nærkontakt med en vulkan under et utbrudd.
Juryen sier den viser hvordan «en vill og ukontrollerbar natur påvirker mennesker. Bilder og tekst veves sammen til en leken og humoristisk fortelling som sprudler av kraft».
I boka er alle mennesker tegnet svart-hvite, mens naturen lyser i farger. Nordisk råd skriver om boken at handlingen gir opphav til tanker om fordommer, dumdristighet, farer og frykt, og om betydningen av å ta ansvar for seg selv i møte med naturen.
Under utdelingen ved Operaen var det den norske forfatteren Maja Lunde som overrakte prisen til Flygenring.
«En uvanlig tydelig visjon»
Skuespiller Maria Bonnevie fikk æren av å overrekke Nordisk råds filmpris for 2023 til danskene bak filmen «Viften».
Den handler om Danmarks tid som kolonimakt i de Vest-Indiske øyene. Filmen er full av absurd humor om de sosiale forholdene som filmen tar for seg, og er skrevet med utgangspunkt i virkelige hendelser.
Juryen skriver at de får prisen for «en film som er så sikkert og omsorgsfullt gjennomtenkt i hver eneste detalj, og der det i hver bilderute skinner gjennom hvilken uvanlig tydelig visjon filmskaperne har hatt».
Jødisk familiehistorie i tegninger
Kveldens siste pris som ble delt ut var Nordisk råds litteraturpris, som i år gikk til forfatteren og illustratøren Joanna Rubin Dranger fra Sverige for den grafiske romanen «Husk oss til livet».
I boka tegner og skriver Dranger om sin egen jødiske families historie, om letingen etter hva som skjedde med dem ettersom ingen snakket om det.
Kulturminister Lubna Jaffery overrakte tirsdag prisen på Operaen. Juryen begrunner tildelingen med at verket er «overveldende og viktig».
De skriver videre at den gestalter hvor ordløst traumer kan møtes og hvordan stillheten endelig brytes. «De døde får liv når vi minnes dem, sier navnene deres og tegner av deres fotografi».
Stavanger Aftenblads anmelder kalte boka for «et mesterverk», mens Dagbladets anmelder mente den var «gruoppvekkende aktuell».
Flere norske nominasjoner
Flere norske bidrag sto på nominasjonslisten ved årets prisutdeling. Gro Dahle og Svein Nyhus var nominert i kategorien for beste barne- og ungdomslitteratur for boken «Ikke!». Ingrid Z. Aanestad og Sunniva Sunde Krogseth sto også på nominasjonslisten for boka «Berre mor og Ellinor».
«Krigsseileren» var også nominert til Nordisk råds filmpris, mens «Fæbrik» bestående av Jenny Skavlan, Mari Norden, Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun var nominert for Nordisk råds miljøpris.
Til musikkprisen var også det kjente, islandske postrockbandet Sigur Rós blant de nominerte. Det var også den norske folkesangeren Berit Opheim og pianist Håvard Gimse.
Les mer om de nominerte her.
Vil rette oppmerksomhet mot de nordiske landene
Nordisk råds fem priser deles ut hvert år. Formålet er å rette oppmerksomhet mot de nordiske landenes litteratur, språk, musikk og film.
Totalt 54 verk, initiativer og artister fra alle de nordiske landene stod på nominasjonslisten før kveldens prisutdeling, som var ledet av skuespiller Kåre Conradi og musiker Ingrid Bjørnov.
Vinnerne mottar statuetten «Nordlys» og en pengesum på 300 000 danske kroner, og utdelingen finner sted i forbindelse med Nordisk råds årlige møte.
Prestisjefylte priser
I fjor vant den norske forfatteren Nora Dåsnes prisen for beste barne- og ungdomslitteratur. Blant tidligere norske vinnere av de fem prisene finner en også Jon Fosse som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i starten av oktober.
Prisene fra Nordisk råd regnes blant de mest prestisjefylte i Norden. Litteraturprisen er den eldste, og ble utdelt første gang i 1962. Senere fulgte musikkprisen (1965), miljøprisen (1995), filmprisen (2002), og barne- og ungdomslitteraturprisen (2013).