Hopp til innhold

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris

Lars Amund Vaage, Vigdis Hjorth og Inga Ravna Eira er de norske kandidatene til å vinne den prestisjefylte litteraturprisen.

Inga Ravna Eira, Lars Amund Vaage og Vigdis Hjorth

Inga Ravna Eira, Lars Amund Vaage og Vigdis Hjorth skal forsvare Norges litterære ære i kampen om Nordisk råds litteraturpris.

Foto: NRK/Scanpix

Vigdis Hjorths «Er mor død» og Lars Amund Vaages «Det uferdige huset» er de to norskspråklige romanene som er nominerte til å kjempe om Nordisk råds litteraturpris, som deles ut i oktober. I tillegg er Inga Ravna Eira nominert for samisk språkområde.

– Et uvanlig sterkt bokår

NRKs litteraturkritiker Marta Norheim har anmeldt begge de to norskspråklige romanene, og er ikke overrasket over at de er valgt ut.

– Dette er bøker av to svært etablerte forfattere, så det er ingen bombe at disse er nominerte. Samtidig var 2020 var et uvanlig sterkt bokår, så det er mange bøker som kunne ha vært nominert. Juryen er nok smertelig klar over dette, og også Tore Renberg, OIaug Nilssen og Karl Ove Knausgård kunne vært med. Men det er bare plass til to, sier Norheim.

Marta Norheim

NRKs litteraturkritiker Marta Norheim.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Hun omtaler Lars Amund Vaages «Det uferdige huset» som en av de aller beste romanene fra fjoråret.

– En veldig vakker roman som ikke er uten innslag av humor. Den skilte seg ut i fjor, sier Norheim.

Lars Amund Vaage (68), som fikk sitt gjennombrudd med romanen «Rubato» i 1995, har innkassert en lang rekke priser, deriblant Brageprisen, Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris.

Les NRKs anmeldelse av «Det uferdige huset»

Viderefører diskusjonen

Norheim innrømmer at Vigdis Hjorths «Er mor død» ikke er blant hennes favoritter fra den 61 år gamle Oslo-forfatteren.

– Den boka er mer interessant enn litterært veldig spennende. Men hun viderefører diskusjonen som oppsto etter «Arv og miljø». Skal en roman leses biografisk hvis man vet at det er fellestrekk mellom romanen og forfatterens biografi? sier Norheim.

Les NRKs anmeldelse av «Er mor død»

Norsk-samiske Inga Ravna Eira fra Karasjok er nominert fra det samiske språkområdet for diktsamlingen «Gáhttára Iđit». NRK møtte henne under Bokekspedisjonen sommeren 2019.

Ord vi deler. Bokekspedisjonen forflytter seg til Karasjok og til forfatter Inga Ravna Eira, samisk poet og formidler. Programleder Pia Rivelsruds Bokbil stopper på 12 litterære steder i hele Norge. Her snakker de om hvordan hjemstedet har inspirert forfatteren i tekster om kjærlighet, tapte drømmer, barndom, hat og lykke. Vi tar utgangspunkt i det lokale for å si noe om det universelle, på Karasjok og andre steder. (2:12)

Ord vi deler. Bokekspedisjonen forflytter seg til Karasjok og til forfatter Inga Ravna Eira, samisk poet og formidler. Programleder Pia Rivelsruds Bokbil stopper på 12 litterære steder i hele Norge. Her snakker de om hvordan hjemstedet har inspirert forfatteren i tekster om kjærlighet, tapte drømmer, barndom, hat og lykke. Vi tar utgangspunkt i det lokale for å si noe om det universelle, på Karasjok og andre steder. (2:12)

Siden Nordisk råds litteraturpris ble delt ut for første gang i 1962 har 11 norske forfattere vunnet prisen. Sist gang det skjedde var i 2015, da prisen gikk til Jon Fosse. I fjor gikk Nordisk råds litteraturpris til finske Monika Fagerholm for romanen «Vem dödade bambi?».

Her er de 11 andre kandidatene til prisen:

Danmark

«Penge på lommen. Scandinavian Star. Del 1» av Asta Olivia Nordenhof (Roman)

(Les NRKs anmeldelse)

«Mit smykkeskrin» av Ursula Andkjær Olsen. (Diktsamling).

Finland

«Bolla» av Pajtim Statovci. (Roman).

«Autofiktiv dikt» av Heidi von Wright av Heidi von Wright. (Dikt).

Færøyene

«Eg skrivi á vátt pappír» av Lív Maria Róadóttir Jæger. (Dikt).

Grønland

«Naasuliardarpi» av Niviaq Korneliussen. (Roman).

Island

«Um tímann og vatnið» av Andri Snær Magnason. (Roman).

(Les NRKs artikkel om Andri Snær Magnason)

«Aðferðir til að lifa» av Guðrún Eva Mínervudóttir. Roman, Bjartur, 2019.

Sverige

«Strega» av Johanne Lykke Holm (Roman)

«Renheten» av Andrzej Tichý. (Noveller).

Åland

«Broarna» av Sebastian Johans. (Roman).

Kulturstrøm

  • Den greske filmmusikeren Vangelis er død

    Den greske musikeren Vangelis, mest kjent for å ha skrevet musikken til filmer som «Blade Runner» og «Chariots of Fire», er død, 79 år gammel. I 1982 fikk han Oscar for filmmusikken til «Chariots of Fire», skriver NTB.

    Vangelis
    Foto: Aris Messinis / AP
  • EBU: «Uvanlig» stemmegivning under Eurovisions andre delfinale

    Et uavhengig organ som kontrollerer stemmegivningen under Eurovision Song Contest, oppdaget «uvanlige stemmemønstre» fra seks land under den andre delfinalen.

    Organet oppdaget mønstrene hos jurystemmene fra landene Aserbajdsjan, Georgia, Montenegro, Polen, Romania og San Marino, som alle deltok i den andre delfinalen under årets Eurovision-konkurranse.

    – Fire av de seks juryene plasserte alle fem av de andre landene på topp fem, én jury plasserte dem i sin topp seks, og den siste av de seks juryene plasserte fire av de andre i topp fire og den femte i deres topp sju. Fire av de seks landene fikk minst ett sett med 12 poeng, som er det maksimale som kan tildeles, skriver Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i en pressemelding.

    Grunnen til at dette ble sett på som uvanlig, var fordi fem av disse seks landene ble plassert utenfor topp åtte av juryene i de 15 andre landene som stemte i samme semifinale. Fire av dem ble plassert blant de seks dårligste hos de 15 andre landene.

    – Et så uvanlig stemmemønster i en slik skala har ikke skjedd før, skriver EBU.

    Unionen valgte i tråd med sine egne regler å fjerne de aktuelle stemmene og erstattet dem med et automatisk beregnet resultat. Det samme ble gjort i finalen.

    – EBU har siden diskutert jurystemmene med de aktuelle kringkasterne og gitt dem muligheten til å undersøke jurystemmene i deres land nærmere, heter det videre.

    (NTB)

    Eurovision i gang for alvor i Torino.
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Emil slipper protestlåt med russiske Ekaterina

    Låten som samiske artisten Emil Kárlsen spilte inn med russiske Ekaterina Efremova ble i lys av Russlands invasjon av Ukraina en sterk protestlåt.

    Fredag slipper Kárlsen singelen med tittel på tre språk – «Min áiggis – Ближе, чем кажется (In Our Days – Closer Than it Seems)», spilt inn i kjølvannet av at begge skulle opptre under Barentsrådets toppmøte i Tromsø i november i fjor, det melder NTB. – Tema for låten ble naturligvis farget av begivenheten, med ønske om å bevare fred og gode toner mellom folk og land. sier Karlsen. Videre sier han at det er viktig at vi ikke mister kontakten med de fredelige krefter hos våre nabofolk.

    Samiske Emil Kárlsen slipper det som ble en ekstra aktuell protestlåt sammen med russiske Ekaterina Efronova fra Murmansk. En av verselinjene lyder: "Vi er nødt til å holde den skjøre verden i håndflata vår". Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur
    Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur