Mener nordmenn oftere går rundt grøten når vi snakker sammen

For å formulere det på en utydelig måte: Noen ting tyder kanskje litt på at vi liksom ikke helt klarer å på en måte være akkurat like tydelige i språket vårt som før. Vil noen mene.

– Vi er redd for å støte noen og det påvirker nok måten vi snakker på, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Agder.

Vi tar flere forbehold. Modererer oss. Bruker modale hjelpeverb. Og innskutte leddsetninger, påpeker språkprofessoren.

– I stedet for å si «han har gjort det», så sier vi gjerne «han skal ha gjort det».

– Jeg syns mange tar for mye forbehold når de snakker. Det kommer i veien for kommunikasjonen, sier komiker og sosiolog Harald Eia.

Hva? At JEG er selvopptatt? Meg?!

NRK snakker med Harald Eia fordi han engasjerte seg i dette temaet i podkasten «Tore og Haralds podkast», som han har sammen med komiker Tore Sagen.

– Det er akkurat som om alt får en gråfarge nå om dagen, i stedet for svart-hvitt. Da skjønner jeg ikke helt hva folk mener. Jeg savner mer tydelighet, sier Eia.

Han mener folk er blitt altfor bevisste sine egne formuleringer.

– Folk er blitt vennligere, men også mer selvopptatte når de snakker.

Er det lov å si?

Når du snakker, stopper du oftere opp og tenker? Unnskylder deg? Trekker litt tilbake det du har sagt? Du er ikke alene, ifølge språkprofessoren.

Han peker på to mulige forklaringer på utviklingen:

– Det ene er at det har vært flere ord og uttrykk som har vært omdiskutert de siste årene. For eksempel knyttet til rasisme- eller kjønnsdebatten. Som gjør at flere tenker: Kan jeg si dette?

– Det andre handler nok om at vi kommuniserer mindre ansikt-til-ansikt og mer på sosiale medier. Da kan det oppstå en frykt for den vanlige samtalen, hvor du blir mer selvbevisst enn du er på internett der du kan redigere og slette det du skriver.

Telefonskrekk

Svennevig tror til og med telefonsamtalen kan bli mer klønete fremover.

– Jeg frykter at folk unngår å snakke i telefonen. Og da blir det skumlere de gangene du plutselig må gjøre det.

Det har nemlig vært flere saker i media om at unge unngår å snakke i telefonen.

De syns det er lettere å si ting på Snapchat.

– Men den direkte konfrontasjonen er virkelig noe helt annet, sier professoren.

Alltid brukt fyllord i talespråket

Avdelingsdirektør i Språkrådet, Daniel Ims, tror også dagens samtaler kan bære mer preg av uklarhet. Ims peker først og fremst på debatten omkring ulike ord og uttrykk.

– Det kan gjøre at folk blir usikre når de skal uttale seg om ulike temaer.

Ims syns det er vanskelig å fastslå at det har blitt mindre klarspråk i talen utover dette.

– I talespråket har vi alltid brukt mange flere fyllord enn vi bruker i skriftspråket, sier han.

Så, da er det vel på tide å legge inn en moderering. Eller to. Vi lar Harald Eia komme med et par eksempler avslutningsvis:

– «Det finnes sikkert andre oppfatninger av dette» eller «det er ikke sikkert dette stemmer, altså».

–Det er typiske ting folk sier.