Märtha Louise: Følte jeg ikke var bra nok for prinsesserollen

Selv mener hun det er fordi hun er født høysensitiv. Et karaktertrekk som skyldes et spesielt følsomt nervesystem.

– Når du er høysensitiv kjenner du på hvordan alle andre har det hele tiden. Du er veldig god på å kritisere deg selv, forteller Märtha.

I boken Født sensitiv forteller prinsessen og hennes samarbeidspartner Elisabeth Nordeng om hvordan de begge har opplevd å vokse opp med denne egenskapen.

Følte seg ensom i oppveksten

Prinsessen beskriver at hun følte hun ikke var god nok til rollen hun ble født inn i. Hun klarte ikke oppfylle forventningene fra andre.

– Jeg følte meg mye ensom i oppveksten. Jeg var annerledes. Jeg var født prinsesse, og jeg var født ekstra følsom.

Til tider var det vanskelig å vokse opp i kongefamilien. Og det var først da hun leste om høysensitivitet at brikkene falt på plass.

– For meg var det virkelig noe som gjorde at jeg kunne akseptere meg selv mye mer for den jeg er. Å ta hensyn i livet mitt til hvordan jeg fungerer, i stedet for å prøve å strekke meg etter hvordan jeg ser at andre lever i samfunnet, sier hun.

• Les også: Kongeparet om samlivsbrotet mellom Ari og Märtha: – Det kjem til å ta tid, det her

Kritisk til begrepet

Førsteamanuensis i psykologi ved NTNU Roger Hagen er kritisk til bokutgivelsen og begrepet høysensivitet.

– Her introduserer de nok et begrep som får mennesker til å føle seg annerledes, sier han til NRK.

Videre mener Hagen at høysensitivitet er noe som vitenskapelig ikke eksisterer.

– Men at noen mennesker er mer sensitive enn andre, det vet vi jo. Folk varierer i personlighet.

Kritikere mener begrepet ikke eksisterer?

– Om noen vil kritisere oss må de gjerne gjøre det. Men det drives mye forskning på dette i USA, svarer de to forfatterne.

Både Elisabeth Nordeng og prinsesse Märtha Louise tror at mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av hvordan de opplever høysensivitet. Nå håper de at boken kan føre til at barn og ungdom som har det på samme måte kan bli forstått.

Hatet midtganger

Prinsessen forteller i boken at hun hatet midtganger. Som prinsesse hadde hun lavest rang og gikk alltid bakerst bak bestefaren, foreldrene og broren.

«Det var sikkert ikke sånn, men det føltes som om oppmerksomheten fra begge sider av midtgangen var rettet mot meg og at den var massiv. Skritt for skritt gikk jeg med bøyd hode og øynene festet i kirkegulvet. Aldri våget jeg å møte noens blikk. Jeg var sikker på at jeg ikke bare ble betraktet, men at jeg også ble dømt. Og jeg visste ikke om jeg ville overleve det.»

Senere har hun skjønt at det ikke var noen som ville henne vondt, men at hun bare var et veldig følsomt barn.

– Hver gang Kong Olav, eller bestefar, var sint på Haakon begynte jeg å gråte, fordi jeg kjente så veldig på hvordan det var for ham. Og da ble han ofte irritert og lurte på hvorfor jeg gråt.

Ofte visste hun ikke om det var henne selv eller den ved siden av henne som ble lei seg når hun selv ble det.

– Det var veldig forvirrende å vokse opp med det uten å vite hva det var. Nå føler jeg meg ikke rar lenger. Jeg har skjønt mer av dette og funnet en balanse i det.

• Les: Kongens tale hylles verden over: – Får tårer i øynene

Redd pressen

Märtha beskriver at hun alltid har slitt med å forstå eventyret om prinsessen på erten. I mange år trodde hun erten representerte pressen, og at det var derfor hun våknet opp gul og blå.

– Jeg har tenkt at mitt forhold til pressen var som forholdet til en psykopat. Jeg ante aldri om det var trygt eller utrygt.

I ettertid har hun skjønt at forholdet til erten er at prinsessen er så sansevar, og at hun føler hver minste lille ting.

– Det at noen snakker hardt til deg kan gå så fysisk inn på kroppen, sier Märtha.

Nå håper hun at boken kan føre til at flere kan forstå mer av hva høysensitivet innebærer, og at vi kan få en større forståelse for hverandre.

• Les også: Marius Borg Høiby flyttar frå Norge for å sleppe presset frå media