Marius Borg Høiby flyttar frå Norge for å sleppe presset frå media

– Dei siste par åra har vore prega av ei utvikling eg som mor sjølvsagt gjerne skulle vore utan. Marius har vore utsett for eit press frå delar av norsk presse, eg meiner ikkje er dei verdig.

Det skriv kronprinsesse Mette-Marit i eit ope brev i kveld. Brevet er skrive i samband med at sonen Marius Borg Høiby i morgon fyller 20 år og flytter til USA.

Les heile brevet nedst i saka.

– Ungdommeleg ubetenksomheit

Utan å vere konkret hevdar kronprinsessa at nokre har lukkast i jakten på oppslag.

– Men nokre få medium har likevel valt å skrive om ungdommeleg ubetenksomheit. Det hadde vore unaturleg om det ikkje fanst eksempel på det. Eg er iallfall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikkje blei følgt med argusauge. Det hadde sett mykje verre ut, skriv kronprinsesse Mette-Marit.

Statist i Skam

20- åringen har sagt nei til alle spørsmål om intervju og stort sett halde ein lav profil. Men i fjor vår dukka han opp som statist i NRK-serien Skam. Endå meir merksemd fekk han då han la ut eigedelar til sals på finn.no med slottet som adresse.

Om dette fell under det kronprinsessa kallar «ungdommeleg ubetenksomheit», vil ikkje slottet utdjupe i kveld.

Fjernar nettprofil

Marius ønskjer ikkje å leve eit liv i offentlegheita, slår mor hans fast. I morgon sletter kongehuset profilen til Marius Borg Høiby på kongehuset.no. Dermed blir han ikkje lengre presentert under fanen «kongefamilien», saman med syskena, mor og stefar.

Kronprinsessa skriv i brevet i kveld at det er hennar plikt som mor å be pressa la sonen vere i fred.

–– Difor vel eg no å be delar av norsk media la han få lov til å sleppe eit fokus han ikkje ønskjer, når han no blant anna av den grunn vel å reise til utlandet for å studere.

I morgon, på 20-årsdagen sin, reiser Marius Borg Høiby til USA. I neste veke startar han eit studie i økonomi og administrasjon på eit college i California.

«Vesle Marius»

Kronprinsesse Mette-Marit sin son var knappe fire år då han sjarmerte seg inn i norsk og internasjonal offentlegheit, krypande på eit isbjørnskinn saman med dronning Sonja under julefotografering på Kongsseteren i desember 2000. Nokre få veker tidlegare hadde åleinemora frå Kristiansand forlova seg med Noregs kronprins. Kongeparet tok lysluggen til seg som sitt fyrste barnebarn. For «vesle Marius» blei dei beste-Harald og beste-Sonja.

17 år seinare er guten blitt vaksen og bestemmer sjølv. Han vel å trekkje seg unna det offentlege livet som følgde då mor valde stefar Haakon.

Følgt med interesse

Sjølv om Borg Høiby formelt aldri har representert kongehuset offentleg, har han vore til stades ved mange offisielle tilstellingar opp gjennom oppveksten.

Som eldste barn i kronprinsfamilien har han vore følgt med interesse, både på fyrste skuledag og då han vart konfirmert. Han har vore ein naturleg del av familien på 17. mai og merkedagar i kongeslekta.

Men også på offentlege oppdrag som nobelkonsertar, idrettsarrangement har han vore med mor og stefar på jobb.

– Vanskeleg rolle

– Marius har alltid hatt ei rolle som har vore vanskeleg å definere i det offentlege rom, skriv kronprinsessa.

– Marius blei eit symbol på det uvanlege valet vi gjorde då vi gifte oss, samstundes skal han ikkje bere offentlege plikter slik syskena hans skal. Han skal ikkje ha ei offentleg rolle og er ikkje ein offentleg person

«We are outta here!»

Kongehuset vil ikkje seie om Marius Borg Høiby reiser åleine til USA. I haust hadde han med seg Linn Helena Nilsen då familien var samla for å heie på prinsesse Märtha Louise under Oslo Horse Show. Nilsen og Borg Høiby har stått fram som eit par på sosiale media sidan i fjor sommar. På nyåret skreiv Linn Helena Nilsen på sin instagramkonto: «Welcome 2017, and we are outta here», følgt av eit amerikansk flagg.

Les hele Kronprinsesse Mette-Marits brev om Marius:

«Marius 20 år.

Helt siden jeg for 20 år siden så Marius åpne øynene for første gang, har jeg først og fremst vært mor.
Jeg var 23 år og fikk et stort ansvar.
Det har vært den største gaven i livet mitt.

Marius har alltid hatt en rolle som har vært vanskelig å definere i det offentlige rom. Han er og blir en usedvanlig viktig del av vår familie.
Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss, samtidig skal han ikke bere offentlige plikter som sine søsken.
Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person.

Rollen har også vist seg vanskelig å tolke for mennesker rundt oss i det private. Helt fra han var bitte liten. Alt fra foreldre som har kommet med bekymringer og velmente råd, til lærere som alltid har hatt andre forventninger til Marius sin oppførsel enn til andres.

Og jeg er ikke noe bedre selv. Som mor tar jeg meg ofte i å ha forventninger til Marius sin oppførsel som er urealistiske, og annerledes enn hva jeg ville hatt til hans søsken.

Da Marius var liten hadde vi stort sett journalister som fast sto utenfor huset der vi bodde. NRK Dagsrevyen fulgte oss når vi lekte i Frognerparken om ettermiddagen. Marius var 3 år. Ikke engang Se og Hør ville finne på å gjøre det mot et barn i dag.
Heldigvis. Men det at Marius har blitt 20 gjør ikke at han er fritt vilt igjen.

De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, jeg mener ikke er dem verdig.

Noen få medier har likevel valgt å skrive om ungdommeleg ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det.

Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble følgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle medier som har behandlet Marius sin ungdomstid med klokskap.

Livet er skjørt, dere. Og vakkert.
Hvis vi tar det på alvor så prøver vi vel å se nyansene, og menneskene som hele, med muligheter, istedenfor at vi prøver å presse dem inn i små rom av fordommer.
Jeg håper inderlig at de arketypene som ser ut til å prege en liten del av medie-Norges tolkning av en 20-årings liv får motstand.

Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse ovenfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere.

I morgen reiser han ut i verden. En sjeldent nydelig ung mann, med et åpent blikk.
Som mor kunne jeg ikke vært stoltere.

Og til dere andre 20- åringer der ute. Jeg er så stolt og imponert av hvem dere er. Gjennom arbeidet mitt, og all kontakt jeg i årenes løp har hatt med Marius sine venner og bekjente, har jeg sett noe av hva dere står i. Jeg ønsker dere alt godt.

Og husk.

”Life is the only way.
To get covered in leaves,
Catch your breath on sand,
Rise on wings;

To be a dog,
Or stroke its warm fur;

To tell pain
From everything it´s not;

To squeeze inside events,
Dawdle in views,
To seek the least of all possible mistakes;

An extraordinary chance
To remember for a moment
A conversation held with the lamp
switched off;

And if only once
To stumble on a stone,
End up soaked in one downpour or
Another,

Mislay your keys in the grass;
And to follow a spark on the wind with
Your eyes;

And to keep on not knowing
Something important

(«A Note», Wislawa Szymborska)»