Gucci-luksus som «allemannseie»

Luksusbutikkene spretter opp i Oslo samtidig som nordmenn aldri har hatt mer penger på kortet. Og det lar vi mer enn gjerne gå varmt blant hestebissel-lenker og krokodilleskinn.

Gucci Oslo

Gucci åpnet en 340 kvadratmeter stor butikk over to etasjer i Nedre Slottsgate i Oslo torsdag 1. august.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Louis Vuitton Oslo

Louis Vuittons lett gjenkjennelige mønster er populært blant kjøpere som ønsker at 'uinnvidde' også skal kjenne igjen logoen på vesken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Torsdag åpnet motehuset Gucci sin første butikk i Norge. Over 340 kvadratmeter og to etasjer, et steinkast unna Karl Johan, skal de konkurrere om pengesterke nordmenn med de allerede etablerte motehusene Mulberry, Louis Vuitton og Hermès. Senere i høst får de også selskap av Bottega Veneta og Marc by Marc Jacobs.

Les også: Vesketrend kan gi helsetrøbbel

På få år har nordmenn gått fra å være et beskjedent og jordnært folkeslag til å foretrekke mer og mer luksus, både på reise og i materielle goder. For luksusmerkene er ikke lenger bare leketøy for de rike, nå tar både middelklasse-Kari og middelklasse-Ola seg råd til 10 000-kroners Mulberry-vesker og Gucci-sko.

Interessen har skutt i været

– Mange har råd til Mulberry og Gucci hvis de ønsker å prioritere dette. Samtidig er det ofte veldig viktig for mange å forsvare kjøpet med at «denne vesken varer lenge». Og det gjør den jo, forteller trendforsker Gunn-Helen Øye i Eye;watch til NRK.no.

Gunn-Helen Øye

Trendforsker Gunn-Helen Øye forteller at for bare fem år siden hadde de fleste nordmenn svært liten kunnskap om luksusmerker.

Foto: FBI / NRK

Hun har selv en mastergrad i luxury management fra Firenze, og forteller at det for bare fem år siden var svært liten kunnskap og interesse for luksusmerker i det norske samfunnet.

– I arbeidet med masteren gjennomførte jeg i 2008 en markedsundersøkelse, som viste at nordmenn hadde svært liten kunnskap om luksusmerker. For at det skal være et marked for produktene er jo regel nummer én at folk kjenner til disse, påpeker Øye.

Les også: – Det er tydeligvis mye penger mellom hendene på enkelte ennå

Hun mener at nordmenns nyvunne luksuskunnskap har kommet gjennom reiser, blader og media de siste årene. I tillegg til diskusjoner rundt kvalitet versus kvantitet.

God økonomi

Christine Warloe, forbrukerøkonom Nordea

Forbrukerøkonom Christine Warloe sier at kjøpesterke nordmenn er en svært attraktiv kundegruppe.

Foto: Michal Tomaszewicz

Ifølge forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea, har nordmenn mer penger mellom hendene nå enn noen gang tidligere.

– Pengene har hopet seg opp på mange norske kontoer over flere år på grunn av den lave renten og flere gode lønnsoppgjør. Vi er nå et veldig kjøpesterkt publikum, uttaler Warloe til NRK.no.

Les også: Londons skjulte shoppingperle

Til tross for dette har ikke nordmenn vist tegn til kjøpefest – tall fra 2012 viser en laber utvikling i detaljhandelen.

– En forklaring kan være at vi velger å kjøpe færre og bedre produkter. Kanskje har mange blitt mettet av ofte å måtte fornye plagg fra lavpriskjedene, gjetter forbrukerøkonomen.

Luksus ryker først

Ifølge Dagens Næringsliv viser tall fra Brønnøysundregisteret at Louis Vuitton-butikken i Oslo omsatte for 65,7 millioner kroner i fjor, nesten ti millioner mer enn i 2011. Mulberry hadde på sin side en omsetning på 32 millioner kroner i 2011, en økning på 66 prosent fra året før.

– Foreløpig er det nok ingen grunn til å bekymre seg for at nordmenn skal velte seg i luksus. Det gjenstår å se hvordan markedet utvikler seg når flere luksusmerker etablerer seg i Norge og gjør at konkurransen blir større, påpeker Christine Warloe.

Les også: Karl Lagerfeld: – Luksus får verden til å gå rundt

– Hittil har butikkene hatt veldig liten konkurranse hvis man ser på antallet luksusaktører per innbygger i forhold til i andre land.

Warloe minner også om at det er luksusen som kuttes ut først i økonomiske nedgangstider.

– Det er en veldig konjunkturutsatt bransje, der det er gode forhold akkurat nå.

Artikkelen fortsetter under bildet

Louis Vuitton Oslo

Louis Vuitton-butikken i Oslo omsatte for 65 millioner kroner i 2012, noe som ga eierne et overskudd på 11 millioner kroner, ifølge tall fra Brønnøysundregisteret.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Luksusdyr?

Det riktignok ikke bare krokodilleskinnsvesker og hestebissel-inspirerte veskelenker vi bruker pengene våre på i disse dager. I tillegg til at flere reiseoperatører tidligere har meldt om at nordmenn ønsker stadig mer luksus på ferie, forteller elektronikkbransjen til Dagens IT at vi kjøper færre TV-er og mobiltelefoner enn før. Men vi kjøper mye dyrere produkter.

Les også: Vi legger igjen feriepengene utenlands

Imidlertid vil nok mange finne det lettere å forsvare kjøp av en familie-TV til 20 000 kroner eller en smarttelefon med mange bruksmuligheter til 6000 kroner, enn en Gucci konvolutt-veske til 7000 kroner, som bare passer til spesielle anledninger.

– Du kjøper en ting for å vise den frem for deg selv og dine egne verdier. I tillegg sender du et signal til den gruppen du vil tilhøre, og et signal til de som er utenfor gruppen, men likevel forstår koden, forklarer trendforsker Gunn-Helen Øye om hvorfor designervarer er så sterke statussymboler.

Samtidig går det også et klasseskille innenfor luksusbransjen. Mens mange nå kan ha råd til Mulberry og Gucci, er fortsatt merker som Chanel og Hermès forbeholdt de få.

Hermès Birkin veske

Denne Birkin-vesken fra Hermès i krokodilleskinn kostet 764 000 kroner i 2007.

Foto: TIMOTHY A. CLARY / Afp

– Det er nok ikke mange i Norge som har råd til en Hermès-veske til 800 000 kroner, påpeker Øye.

Hun legger til at det ofte også er forskjell på «gamle» og «nye» penger når det gjelder hvilke luksusmerker man foretrekker.

Trend = virus?

En «massklusivitet» er imidlertid ikke alltid like ønskelig eller lønnsomt for de eksklusive merkene. Det merket blant annet Burberry, da de plutselig ble svært populære blant gjengmedlemmer. Klesmerket Lacoste var også svært lite fornøyde med at massemorderen Anders Behring Breivik alltid lot seg avbilde i Lacoste-genser i rettsmøter.

– Vi sammenligner oss med de andre som bruker det samme merket. Når dette merket får uønskede assosiasjoner, hopper vi videre til det neste, forklarer trendforskeren.

Les også: Slik flyr du business for småpenger

Den amerikanske journalisten og forfatteren Malcolm Gladwell skriver i boken «The tipping point» at trender er som virus i et klasserom. Én hoster, og så sprer det seg videre.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hva mener du? Er luksusprodukter «harry», «kvalmt» eller verdt pengene? Si din mening her!

Kulturstrøm

  • Åleine om å betale tilbake

    Ålesundsartisten Sigrid Raabe er den einaste som har betalt tilbake overskot av koronamidlar, skriv Aftenposten. Fleire artistar fekk støtte frå staten på grunn av tapte inntekter, mellom andre Highasakite og Vassendgutane. Aftenposten har fått innsyn i pengeutbetalingane hos Kulturrådet, og den viser at dei fleste beheldt pengane dei fekk, sjølv om dei gjekk med overskot.

    Sigrid Raabe
    Foto: Frode Berg / NRK
  • Picasso-kunst solgt for 835 mill.kr

    Elleve malerier og andre kunstverker av Pablo Picasso, er solgt på en Sotheby's-auksjon i Las Vegas for over 100 millioner dollar, rundt 835 millioner kroner. Det dyreste bildet ble maleriet «Kvinne med rød-oransje alpelue» fra 1938, som viser en av Picassos elskere, Marie-Therese Walter, melder Reuters.

    Picassobildet "Kvinne med rød-oransje alpelue" ble solgt på auksjon i Las vegars lørdag
    Foto: Ellen Schmidt / AP
  • Våpen avfyrt i vanvare to ganger

    Ved minst to tilfeller ble rekvisittvåpen utilsiktet avfyrt på Alec Baldwins filmsett før en kvinne ble drept, ifølge New York Times. Rettsdokumenter viser at politiet retter etterforskningen mot spesialisten som hadde ansvar for våpenet og for assistenten som ga det til Baldwin.