Lærer reagerer på at 22. juli skal inn i læreplanen

Denne uken legger Utdanningsdirektoratet frem skisser til ny nasjonal læreplan for grunnskolen. Der slås det fast at terrorangrepene 22. juli 2011 skal inn i elevenes timeplan, som kunnskapsminister Jan Tore Sanner tidligere har lovet.

I dagens læreplan (2006) er ingen enkelthendelser inkludert i kompetansemålene for samfunnsfag etter 7. trinn og 10. trinn.

Det betyr at 22. juli blir den eneste enkelthendelsen i historien som blir nevnt spesifikt i læreplanene. I tidligere læreplaner kan man lese at elever kunne «gjøre greie» for emner som den franske revolusjon eller 2. verdenskrig, men ikke én enkelthendelse.

Det får Åge Hvitstein til å se rødt. Han er lærer ved Sandefjord videregående skole, og har flere ganger deltatt i samfunnsdebatten ved tidligere anledninger.

– Det er definitivt ikke klokt å ta inn 22. juli i læreplanen, sier Hviststein i Dagsnytt atten.

– Det er veldig uvanlig at man trekker inn enkelthendelser i læreplanene. Det er heller de store temaene som skal inn der, sier læreren.

NRK har snakket med flere andre lærere som er enig med Hvitstein, men ikke ønsker å stå frem.

Utdanningsforbundet har også tidligere vært kritisk til å nevnte 22. juli spesifikt i de nye læreplanene uten tilstrekkelig faglig rådgivning, og ser frem til å komme med innspill.

– Inkluderingen av 22. juli må ikke bli gjort på en lemfeldig måte, sier leder i forbundet, Steffen Handal.

I strid med tidligere signaler

Bakteppet for Hvitsteins uttalelse er i korte trekk at norske lærere har blitt lovet mer frihet. «Stofftrengselen», altså en overflod av målsettinger som står i veien for dybdelæring, skal bort.

Hvitstein ser innlemmelsen av 22. juli i læreplanen som en skritt i stikk motsatt retning.

– Det kom veldig overraskende på meg og min profesjon. Politikerne og fagmiljøene har sendt noen helt andre signaler tidligere, sier han.

Ungdomsskolelæreren understreker at elever selvfølgelig skal lære om 22. juli, men at det bør være opp til lærerne hvordan de vil gjøre det.

– Selvfølgelig skal man lære om 22. Juli, men det hører med under temaer som terrorisme, ekstreme ideologier og sånne type ting. Det er ikke noen tradisjon for å omtale enkelthendelser på denne måten, sier han.

Hussaini: – Lærerne kvier seg

I tillegg til Jan Tore Sanner, har AUF-leder Mani Hussaini vært en av dem som har ment at 22. juli bør skrives direkte inn i læreplanene.

– Vi støtter den fagfornyelsen som nå skjer, der man ønsker å ha færre kompetansemål. Men samtidig ønsker vi å gi lærerne en retning i arbeidet sitt, ved å si at 22. juli skal omtales, sier Hussaini.

Han sier at lærere i dag kvier seg for å snakke om 22. juli.

– Og det er helt forståelig. Men historien må fortelles, og elevene trenger å gå i dybden på dette. De må kunne svare på hvorfor dette skjedde, slik at det ikke skjer igjen.

– På mange ungdomsskoler i dag har man glemt 22. juli, sier AUF-lederen.

Hva med 11. september?

Hvitstein tror man oppnår det motsatte ved å ta inn 22. juli som enkelthendelse i læreplanen.

– Jeg er enig i at 22. juli hører med i samfunnsfag og historie. Men når vi legger vekt på en enkelthendelse, så tror jeg ikke vi oppnår det Hussaini vil, nemlig å gå i dybden. Når vi velger ut enkelthendelser, blir det fokus på selve hendelsen, sier læreren.

I tillegg synes han det finnes andre enkelthendelser som er minst like viktige som 22. juli. Hvitstein bruker 9. april 1940 og 11. september 2001 som eksempler på slike datoer.

– Enkelthendelser bør ikke nevnes i læreplanene, gjentar han.