Hopp til innhold

Sanner: – Nå skal 22. juli omtales i norske læreplaner

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner bekrefter at terrorhendelsen 22. juli skal stå med ord i de nye læreplanene, noe som vil pålegge lærere til å undervise om hendelsen. Utdanningsforbundet mener Sanner ikke venter på faglige råd.

Jan Tore Sanner

TRENGER KUNNSKAP: – Dagens og fremtidens generasjoner trenger kunnskap om den mest alvorlige og grusomme terroraksjonen i Norge siden andre verdenskrig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Foto: Helle Fjelldalen / NRK

«Vi må aldri glemme».

Ordene ble sagt og skrevet over hele Norge etter at det smalt i Regjeringskvartalet, og senere på Utøya, den 22. juli 2011.

Syv år etter det som regnes som den største volds- og terrorhandlingen på norsk jord etter andre verdenskrig, begynner den første generasjonen med skoleelever som ikke har opplevd 22. juli på skolen til høsten.

– Skolen er vår fremste felles arena. Selvsagt skal elevene og fremtidige generasjoner lære om de grusomme forholdene som skjedde 22. juli, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til NRK.

Flere skoler og lærere har i dag klare opplegg for 22. juli-undervisning, men ved å få det ordfestet i læreplanen vil lærere fra 2020 bli pålagt til å undervise om hendelsen.

– Har vært vanskelig å ta tak i

Debatten om 22. juli bør inngå i den norske læreplanen har rullet omtrent siden terrorangrepet skjedde.

Allerede i august 2011 kom diskusjonen på banen, og siden dette har kronikker og forskningsrapporter gått hardt ut mot det norske skoleverkets håndtering.

I 2015 ble studiet «Når terror ties i hjel» publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift av Marie von Der Lippe og Trine Anker.

Denne fant ut at skolene i liten grad hadde jobbet med 22. juli. Elevene savnet informasjon om hendelsen og Breivik, og hva som drev ham ideologisk. I intervju med lærere kom det frem at de syntes det var vanskelig å undervise om temaet.

regjeringsbygget

SPRENGT: Fredag 22. juli 2011 sprengte Anders Behring Breivik en bombe i Regjeringskvartalet, i tillegg til å skyte flere ungdommer under AUFs sommerleir på Utøya. Tilsammen ble 77 mennesker drept.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Journalist Stian Brosmark skrev blant annet en kommentar i Dagsavisen i 2016, som hevder hendelsen er tabu i norske klasserom og at det bør inngå i norske læreplaner.

Kunnskapsministeren bekrefter nå at dette vil skje.

– Hvordan det omtales skal i første omgang læreplangruppene komme med forslag til. Så er det Kunnskapsdepartementet som fastsetter de nye læreplanene. Derfor kan jeg allerede nå fastslå at 22. juli selvsagt skal omtales, sier Sanner.

– Det har vært snakk om lenge at dette skal gjøres – har det tatt for lang tid?

– Det kan alltid diskuteres som ting skulle blitt gjort annerledes eller raskere. Vi har vært opptatt av et tett samarbeid med Støttegruppen og AUF. Vi vet at dette har vært et vanskelig tema å ta tak i, sier Sanner, og legger til at ressurser i form av 22. juli-senteret kom på plass i 2015, noe som utvikles videre i samarbeid med læringssenteret på Utøya.

Mener Sanner ikke venter på råd

Frem mot 2020 skal fagfornyelsen gjennomføres, der læreplanene og kompetansemålene skal endres.

Et av hovedaspektene ved gjennomføringen er at en god del av undervisningsstoffet skal slankes, og at elevene skal få muligheten til å gå i dybden på ulike «kjerneelementer» (Se faktaboks).

Per i dag går undervisning om 22. juli under kompetansemålene som omhandler «terror» og «demokrati», opplyser Utdanningsdirektoratet.

22. juli, eller andre enkelthendelser, blir derfor ikke nevnt, og det er i dag opp til læreren å finne undervisning som gjør at elevene når målene i læreplanene.

Leder for Utdanningsforbundet Steffen Handal, mener det bør være opp til læreplangruppen å bestemme på hvilken måte 22. juli skal inngå i læreplanen.

– 22. juli er et definerende øyeblikk i norsk historie, og det er naturlig at det tas opp i skolen. Om det skal stå med ord eller ikke, det syns jeg skal være opp til læreplangruppene å vurdere, sier han.

Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal

VIL VENTE: Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, mener det er best å vente på vurdering fra læreplangruppene før man kan love at 22. juli skal omtales i fremtidige læreplaner.

Foto: Tom Egil Jensen, Utdanningsforbundet

Handal sier han syns spørsmålet er viktig, og at han forstår Sanners uttalelse. Likevel påpeker han noen aspekter som kan være utfordrende.

– Kommer man med enkeltelementer, risikerer vi å fortsette med problemet som eksisterer i dag, nemlig overfylte læreplaner. I tillegg er det viktig å ha tillit til at det er læreren som skal bestemme hvordan det kommer til uttrykk i undervisningen, sier han.

– Var Sanners uttalelse forhastet?

– Når Sanner konkluderer nå, gjør han dette uten å vente på de faglige rådene. Det vil ikke vi. Vi vil vente, sier Handal.

Kunnskapsministeren sier det skal være debatt om de nye læreplanene, og understreker at hvordan formuleringen blir enda ikke er bestemt.

– 22. juli aktualiserer mange av de problemstillingene skolen har som verdioppdrag. Samtidig er det mange hensyn som skal tas når læreplanene utarbeides, og vi må se forslagene før vi tar endelige beslutninger, sier Sanner.

Nevner ikke Breivik ved navn i undervisningen

Anne Line Wilhelmsen er lærer for 8.–10. klasse ved Kroken skole i Tromsø.

I tre år har skolen tatt med elever på demokratiopplæring på Utøya.

Å stå foran klassen og fortelle om terroren som forandret Norge, er noe hun beskriver som tøft.

Anne Line

TILLIT TIL LÆRERE: Ungdomsskolelærer ved Kroken skole i Tromsø Anne Line Wilhelmsen, mener det bør være opp til lærerne å bestemme hvordan å undervise om 22. juli.

Foto: Privat

– Det er vanskelig, men jeg er heldig som ikke er direkte berørt. Likevel er jeg veldig bevisst og nevner ingen navn. Jeg orker for eksempel ikke å bruke navnet hans, jeg sier «ABB». Jeg gjør dette av respekt for ofrene, sier hun.

Læreren mener temaet kan knyttes til både samfunnsfag, norsk, KRLE og engelsk. Hun syns derfor ikke hendelsen skal konkretiseres gjennom fagfornyelsen, men at det skal være opp til den enkelte lærer å bestemme.

– Jeg synes ikke vi skal trykke 22. juli inn i den nye læreplanen som spesifikt kompetansemål. Vi må ha tillit til at lærerne, og at de underviser dette som en viktig hendelse i Norges historie, sier Wilhelmsen.

Selv er hun fornøyd med opplæringen de har på Kroken skole, men mener at det er mange kompetansemål som skal dekkes.

– Jeg tror på mer åpne kompetansemål i fagfornyelsen til høsten. Selvfølgelig skal vi ikke glemme 22. juli, men jeg syns heller ikke vi skal prakke hendelsen på elevene. Vi bør heller peile dem inn på demokrati og medborgerskap, og derav på hendelsen, sier Wilhelmsen.

– Er det ikke skolens ansvar å undervise i kontroversielle og ubehagelige temaer?

– Jo, men dette må skolen i samarbeid med elever og lærere få bestemme selv, gjennom temaer som demokrati og medborgerskap. Når vi har om terror i klassen kan man heller bruke breddelæring, der én gruppe har om 22. juli og en annen om IS, sier Wilhelmsen.

Terroren og dagene etterpå oppsummert med de viktigste bildene fra juli 2011.

SE VIDEO: 22. juli – terroren som forandret Norge.

Marie von Der Lippe, en av forskerne bak studien «Når terror ties i hjel» (omtalt over), sier det har vært et problem for flere lærere å undervise om temaet.

– Menneskelig sett er det vanskelig å undervise om noe du selv er rammet av. Hele Norge ble rammet av 22. juli. Når det da ikke har stått i læreplanen, har det vært vanskelig for flere lærere å prioritere, sier hun.

Den fraværende 22. juli-undervisningen som har forekommet i skolen, mener von Der Lippe gjør at elevene kan få en feiloppfatning av terror.

– Andre studier viser også at det er religion, og da spesielt islam, som i skolen kobles til terror. Dette skaper skjevhet. Mange forbinder 22. juli med rosetog og kjærlighet, men at Breivik kommer fra oss og er et produkt av Norge, det er fraværende, sier hun.

Unge har begynt å glemme

– Det er veldig positivt at det kommer så tydelige politiske signaler på dette. Det er viktig at dette blir tema som alle barn og unge lærer om, spesielt når mange ikke har minner om dette selv, sier Lars Gudmundson, nestleder ved Det Europeiske Wergelandssenteret.

Sammen med NTNU, leder de et prosjekt etter utlysning fra Kunnskapsdepartementet om å utvikle nye læringsressurser om 22. juli.

lars gudmundson

PÅ TIDE: Nestleder ved Wergelandssenteret Lars Gudmundson, sier de gjennom arbeidet ser at ungdommer glemmer 22. juli, og at det er på tide å få 22. juli inn i læreplanen.

Foto: Det Europeiske Wergelandsenteret

I tillegg driver Wergelandssenteret «Demokratilæring på Utøya», et samarbeid med Utøya AS, 22. juli-senteret og Rafto-stiftelsen, hvor ungdomskoleelever og lærere fra hele Norge får opplæring i 22.juli og demokratisk medborgerskap.

Gjennom arbeidet har Gudmundson sett at flere elever har glemt, eller husker dårlig om terrorhendelsen.

– Vi ser at de allerede på ungdomsskolen har begynt å glemme. I beste fall husker de minimalt. Det er en risiko for at kunnskapen blir fjernere over tid, sier han, og understreker at det derfor er viktig å få 22. juli inn i læreplanen.

– Dette er riktig og på tide. Elevene trenger opplæring i hva som hendte 22. juli og årsakene til hvorfor, men også lære om hvordan å unngå at det skjer igjen. Dette ligger i skolens kjerneoppgave – å utdanne fremtidige demokratiske medborgere, sier Gudmundson.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger