Oort-skyen
Hele solsystemet vårt, med planeter og asteroidebelte og det hele, ligger som en slags skive i verdensrommet. Og rundt alt sammen, som et bomullsskall, ligger Oort-skyen. Akkurat som asteroidene er den laget av skraprester fra den gangen solsystemet ble født. Mens tunge stoffer som jern og stein ble liggende som digre asteroide-klumper mellom Jupiter og Mars, samlet lette gasser seg i en gigantisk sky i utkanten. I det ensomme rommet ved yttergrensen av solsystemet er det isende kalt, og vann, metan, og nitrogen frøs til evig is der ute. Denne skyen er kometenes verden.
Is og støv
Med tiden samlet is og støv i Oort-skyen seg til milliarder på milliarder av svære, skitne snøballer, som lever sitt eget liv der oppe i grenseland. Men noen av dem legger ut på reise, og svinger inn i solsystemets indre, nær sola og vår egen planet. I den stadig økende varmen fra sola begynner isen å smelte og fordampe. Solvinden, partikkelstormen fra sola, blåser damp og støv i en enorm skyhale bak isballen, og først da blir den til en komet.
I bane
Siden Oort-skyen, kometenes fødested, finnes rundt oss på alle kanter kan kometene komme susende fra en hvilken som helst retning. Noen freser bare forbi og forsvinner for alltid, mens andre ender sitt snøballliv på sola. Og noen bøyes inn i baner der de suser rundt i ring. Hallys Komet bruker 76 år på en runde i banen sin, mens andre blir borte i tusenvis av år.
Vann og liv på planeten vår
Forskerne har lurt fælt på hvor alt vannet på jorda kommer fra, og det er ikke umulig at det er kometene som har brakt det med seg. Igjennom jordas lange barndom har nok mange kometer styrtet her, og etterlatt enorme mengder vann. Noen forskere tror til og med at de første spirene til liv kan ha kommet fra kometene. Det er ganske rart å tenke på i grunn! Kanskje kometene som i dag kan være en av de største truslene mot livet på jorda, en gang i tiden startet det.