For over ti millionar år sidan vart eit enormt strålingsglimt utløyst av ei sjeldan nøytronstjerne. Sidan har fenomenet reist gjennom heile universet med lysets hastigheit.
I fjor vart strålinga observert i vårt eige solsystem.
Her vart fenomenet fanga opp av sju ulike instrument.
Men strålingsutbrotet var over på «eit blunk».
Derfor var det berre eitt av rominstrumenta som klarte å fanga opp detaljane i det unike som skjedde:
Nemleg ASIM-instrumentet, delvis skapt av Universitet i Bergen (UiB).
![](https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe/20211222145624/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe_360.jpg)
![](https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe/20211222145624/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe_720.jpg)
![](https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe/20211222145624/1b9a651d-560f-4fce-9a65-1d560f7fcebe_1080.jpg)
Leiar Nikolai Østgaard ved Birkelandssenteret for romforsking ved UiB meiner at det dei har funne, er verdifullt.
– Det hjelper oss å forstå korleis alle desse stjernene oppfører seg. Det er å forstå universet. Dette er ein bitte liten, men viktig byggjekloss på vegen.
NØGD: Leiar ved Birkelandssenteret for romforsking ved UiB er nøgd med funna.
Foto: Valentina Baisotti / NRKForskar på lyn og tore
Det norske rominstrumentet er bygd for å forske på vêrfenomen som lyn og tore i atmosfæren, og gammastråler i forbindelse med lyn-utlading.
– Du må måla ekstremt hurtig. Derfor var me i stand til å måla detaljar i eksplosjonen, seier Østgaard.
Utbrotet av energi frå magnetaren varte berre i eit tidels sekund. På den tida gav det ut like mykje energi som det vår eiga sol produserer i løpet av 100.000 år.
ASIM er det fyrste instrumentet som har greidd å fanga opp detaljar frå eit møte med eit slikt strålingsglimt, fordi det har så følsam elektronikk. Når andre instrument har observert fenomenet tidlegare, har dei ikkje greidd å fanga opp detaljane slik som ASIM fordi strålinga er for intens.
Har forska i halvtanna år
Detaljane som ASIM fanga opp, har no blitt forska intenst på i eitt og eit halvt år for å vera sikre på kva dei har målt.
– Det var liksom ikkje ein eureka med ein gong, der me visste kva me hadde sett, seier Østgaard.
DETALJAR: Det er desse detaljane i byrjinga av strålingsglimtet ASIM greidde å fanga opp.
Grafikk: Birkelandsenteret for romforskningNo har dei lært kva som skjer i byrjinga av eit strålingsutbrot frå ein magnetar. Den svært sterke magnetiske energien til ein magnetar blir då omgjord til strålingsenergi.
– Det er berre heilt fantastisk at me har kunna bidra inn i astrofysikken på denne måten her, seier Østgaard.
Forskinga blir no publisert i det anerkjende tidsskriftet Nature.
DATA: Slik ser datamaskina som tek imot dataa frå ASIM ut.
Foto: Valentina Baisotti / NRK