Nylig kunne illustratør Johanna Martinsen Brygfjeld (29) avduke ei tegning hun har jobbet med i over syv måneder:
The Dicktator.
Ei tegning høyere enn henne selv og av minst 40.000 bitte små peniser.
– Jeg har fått senebetennelse. Det er ikke lov å tegne flere peniser på ei stund, ler hun.
Avdukinga fant sted i leiligheta hennes i Oslo i form av en video på Instagram og Facebook.
På ei uke har den fått over to millioner visninger på Facebook.
Trodde det skulle ta ei helg
Det er nå to år siden Russland gikk til storskala invasjon av Ukraina.
Samtidig har givergleden til Ukraina minsket, og oppmerksomheten har dalt.
Johanna Brygfjeld har en ukrainsk kollega, derfor ble det ekstra viktig for henne å gjøre noe.
– Jeg har dysleksi, og derfor har tegning blitt min måte å uttrykke meg på, sier hun.
Det hele startet egentlig med en litt fjollete idé i samarbeid med lillebror.
– Jeg sa jeg ville tegne et portrett av peniser, men hvem skulle fortjene det?
– Du må tegne Putin, sa han.
Da ble det slik. Brygfjeld fant et bilde av presidenten på internett, og begynte å jobbe i illustrasjonsprogrammet på nettbrettet.
– Jeg trodde det skulle ta ei helg.
Men programmet gjorde det mulig å tegne smått. Veldig smått.
– Har du angra underveis?
– Ja ... på at jeg laga det så stort! Det er ikke så kult å gå rundt og si at jeg har fått senebetennelse etter å ha tegna for mange peniser, ler hun.
Kunstkritiker: – Banalt
Tilbakemeldingene fra folk, blant annet i kommentarfeltene på Instagram og Facebook, har vært positive.
Men kunstkritiker i NRK, Mona Pahle Bjerke, er ikke imponert.
– Man skjønner jo budskapet: Putin er en kuk, en drittsekk. Men ingenting av dette lever i formspråket, sier hun.
– Hun får ikke frem det stygge, maktbegjæret, det slemme i Putin. Han ser nærmest på oss med snille, blå øyne.
Kunstkritikeren skulle ønske Brygfjeld hadde tegnet Putin med en personlig stil, slik gatekunstnere og avistegnere gjerne gjør.
– Dette er litt flatt, banalt. Det er ikke en tilstedeværelse av en kunstnerisk hånd, sier hun.
NRKs kunstkritiker, Mona Pahle Bjerke, savner en sterkere strek.
Grunnen til at Pahle Bjerke er så kritisk, er at det som deles på sosiale medier har blitt en del av dagens kunstscene, og bør tas på alvor.
– Tror du ikke dette har noen form for effekt på folk når det når så mange?
– Jeg tror tiden er forbi for at et kunstverk, en kronikk, en illustrasjon, kan endre opinionen. Vi blir numne av alle inntrykkene. Jeg er redd et bilde på Instagram drukner.
– Morsomt og treffende
– Penis-Putin er bra tegning! Jeg synes den var morsom og treffende.
Det sier Halvor Harsem, over gjennomsnittet interessert i estetikk og kjent som @KongHalvor med 80-100.000 følgere på sosiale medier.
– Jeg tenker at Johanna er en aktivist mer enn stor kunstner, så det blir feil for meg å bedømme tegningene etter kunstneriske kvaliteter, sier han.
– Men budskapet er det viktigste, som kommer frem på en veldig fin måte her.
Harsem tror også Brygfjeld kan engasjere de yngre med tegningen.
Kulturkommentator: – Diktatorer slår hardt ned på kunstnere
Illustratøren selv var lenge i tvil om hun i det hele tatt skulle publisere videoen – og om det skulle være under eget navn.
– Men vi har ytringsfrihet i Norge, så jeg bestemte meg for å gjøre det. Jeg har slått meg til ro med at jeg ikke skal besøke Russland, sier Brygfjeld.
Kulturkommentator i NRK, Inger Merete Hobbelstad, sier det å fremstille makthavere på en nedsettende måte, er et velbrukt og kraftig virkemiddel.
– For diktatorer er det viktig å fremstå som sterke og kompetente. Derfor slår de hardt ned på kunstnere som drar ned dette inntrykket.
Inger Merete Hobbelstad, kulturkommentator i NRK.
Vil samarbeide med ukrainsk organisasjon
Johanna Brygfjeld sier at det var mest ment som et stunt, men at hun setter stor pris på at det vurderes seriøst.
– Tror du det vil ha noen effekt?
– Jeg håper det. Jeg opplever selv at illustrasjoner kan motivere folk til å dele innhold på sosiale medier og muligens presse verdenslederne litt.
– Hva skal du gjøre med det nå?
– Åh. Jeg vet ikke. Foreløpig tar det bare plass i leiligheta mi. Men hvis det blir solgt, har jeg lyst til å finne en ukrainsk organisasjon å samarbeide med.
Hva synes du? Kunst eller bare fjas?
Hør Johanna i Nyhetsmorgen: