Hopp til innhold

Jagland om media og «kyllingstuntet»: – Har merket meg for livet

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland sier han føler skyld for hva familien måtte gå gjennom da han havnet på sykehus i 2002.

Video Kyllingstuntet

Bård Tufte Johansen på TV 2s direktesending utenfor Rikshospitalet i 2002.

Foto: Nyhetsspiller

I serien «Da vi styrte landet» forteller Jagland om om en svært turbulent tid som statsminister.

I 2002, midt i konflikten med Jens Stoltenberg i Arbeiderpartiet, havnet Jagland på sykehus etter et illebefinnende.

– Hvis jeg ikke hadde hatt min kone og mine to sønner som hadde opptrådt så resolutt som de gjorde, og klarte å stå i den situasjonen, så vet jeg ikke hvordan utfallet hadde blitt, sier Jagland til NRK.

Jagland påpeker at han ble enstemmig valgt som leder på Arbeiderpartiets landsmøte fem ganger, men sier han ble angrepet av anonyme kilder allerede dagen etter.

– Jeg har følt en veldig skyld overfor min nærmeste familie for det de har blitt utsatt for. Familien hadde ikke noen mulighet til å forstå hva som foregikk eller forsvare seg, og de så hvordan jeg ble skrudd ned. Det endte på sykehuset, sier Jagland.

VIDEO: Thorbjørn Jagland forteller om mediekjøret.

– Ville gjøre narr av pressen

Mens Ap-lederen var innlagt på Rikshospitalet sto pressen utenfor.

Det var da Bård Tufte Johansen i «Åpen Post» tok på seg et gult kyllingkostyme og danset rundt bak TV 2s reporter midt i en direktesending. Stuntet fikk enorm oppmerksomhet, og Johansen beklaget senere oppstyret i et åpent brev.

– Min kone og mine barn måtte gå spissrotgang gjennom et aggressivt pressekorps på sykehuset. Og ble vitne til et «kyllingstunt», som de ikke forsto på annen måte enn at man laget underholdning på en mann som ingen visste ville overleve, sier Jagland.

– Da jeg skjønte hva som foregikk, ba jeg mine foreldre ikke komme på besøk. Jeg ville skåne dem for dette. Alt sammen har merket meg for livet og jeg har alltid siden reagert på det jeg oppfatter som «unfair play», sier han.

Bård Tufte Johansen sier til NRK at meningen var å gjøre narr av pressens «u-sving».

– Etter hardkjøret de hadde hatt mot Jagland, barrikaderte de Rikshospitalet med direktesending full av medfølelse og bekymring for helsetilstanden hans. Det mente jeg var ufølsomt, og altså var tanken mediesatire. Det var direktesending, og derfor trengte jeg bare å «forstyrre» et par minutter før jeg var avgårde igjen.

– Det er altså synd hvis Jagland ikke har forstått intensjonen. Samtidig ser jeg at heller ikke jeg bidro til ro i en tøff tid, sier Johansen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober