Thorbjørn Jagland: – Ønsket ikke å bli statsminister etter Gro

Thorbjørn Jagland forteller om en svært turbulent tid som statsminister i NRK-programmet «Da vi styrte landet». – Han burde hatt noen år i regjering først, sier Gro Harlem Brundtland.

ETT ÅR: Thorbjørn Jagland var statsminister i Norge fra 25. oktober 1996 til 17. oktober 1997.

Han var kun statsminister i ett år. Men få andre ministre har skapt så mange medieoppslag rundt egen person – på så kort tid.

I søndagens episode av NRK-serien «Da vi styrte landet» forteller Thorbjørn Jagland at han ikke engang hadde en drøm å bli statsminister.

– Jeg hadde ikke noe ønske om å gå inn i regjering, og så ikke på det som noe særlig attraktivt, forteller han om perioden før han ble regjeringssjef.

Hos frisøren

Stortinget 23. oktober 1996. Historiens første muntlige spørretime skulle avholdes i Stortinget.

Men slik gikk det ikke.

Alt ble avlyst da daværende statsminister Gro Harlem Brundtland overraskende kunngjorde sin avgang – etter 10 år som regjeringens øverste leder.

Brundtland planla å gi makten videre til Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland. Men Jagland visste ingenting. Kun at hun skulle gi seg som statsminister den høsten.

– Jeg prøvde å få tak i Thorbjørn på morgenen samme dag. Men ingen visste hvor han var, forteller Brundtland i serien.

Jagland hadde startet dagen i frisørstolen.

– Jeg hadde en frisørtime og ante ingenting, forteller han.

Gro Harlem Brundtland

GA SEG: Da Gro Harlem Brundtland kunngjorde i Stortinget at hun ville gi seg som statsminister, hadde hun ikke informert Jagland på forhånd.

Foto: Agnete Brun/Norsk Fjernsyn

Ville ikke overta

Jagland ble utpekt til landets nye statsminister.

– Jeg hadde ikke noe ønske om at Gro skulle trekke seg. Jeg hadde heller ikke noe ønske om å overta etter henne. Og det var ikke noe press fra min side om å ta over, sier han.

Gro svarer fort:

– Nei, det var andre mennesker som pekte på deg og som var opptatt av sine egne roller i fremtiden. Jeg følte det var et riktig tidspunkt å gi seg som statsminister, og fornemmet at det var riktig å velge deg, som da var partileder.

Møtte mye motstand

Thorbjørn Jagland møtte svært mye motbør som regjeringens overhode.

– Han burde hatt noen år i regjering først. Og det gav jeg han også råd om. Men han valgte å bli i Stortinget, forteller Brundtland i programmet.

Listen over utfordringer ble stadig lengre for den nye statsministeren.

Flere av statsrådene i Jaglands regjering sluttet etter kort tid. Han ble gjort narr av med sine visjoner om «Det norske hus», og sitt mislykkede ultimatum om å få en oppslutning på 36,9 under valget. I tillegg opplevde han en indre maktkamp i partiet mot Jens Stoltenberg.

I 2002 toppet konflikten mellom partileder Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg seg.

Til slutt fikk kroppen og hodet nok.

5. januar 2002 ble han kjørt til sykehuset etter et illebefinnende.

– Jeg opplevde pressen som ille på den tiden, forteller han.

Jagland kom tilbake på jobb som partileder i Arbeiderpartiet. Etter kort tid tok Jens Stoltenberg over som partileder.

De andre tidligere statsministrene skryter av Jagland i programmet, på tross av mange utfordringer.

– Han har vært en politisk læremester, sier Jens Stoltenberg.

– En av de mer spennende politikerne vi har hatt i Norge når det gjelder å tenke nytt, sier Erna Solberg.

15. september 1997 tapte Jagland valget og gikk dermed av som statsminister.

«Da vi styrte landet»

MELLOM OPPTAK: Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland og statsminister Erna Solberg under innspillingen av «Da vi styrte landet».

Foto: NRK

Kulturstrøm

  • Skal samarbeide med Nasjonalmuseet

    Kathrine og Cecilie Fredriksen, døtrene til skipsreder John Fredriksen, har inngått et samarbeid med Nasjonalmuseet verdt flere hundre millioner kroner. De skal blant annet etablere en stor samling moderne kunst, skriver Aftenposten.

  • – Ungt teater uten skjermdistanse

    – Det står bra til med teater for ungdom i Norge, mener NRKs teaterkritiker. Hun har tatt for seg to forestillinger om tabu, selvbilde og kvinnelig seksualitet som tar ungt publikum på alvor. Den ene i et nøkternt scenebilde med kun en avkledd skuespiller på scenen, «Dritt/La Merda» (bildet). Den andre i en overdådig scenografi der det ikke blir spart på noe som kunne ha referanser til romantikk, intimitet og sex, «Bare en våt munn». – Det er eksplisitt og avkledd, forestillinger som går rett inn i tematikk mange unge har en skjermdistanse til, sier Karen Frøsland Nystøyl. Hør anmeldelsene fra Heddadagene i Studio 2.

    Helga Guren i Dritt / La Merda
    Foto: Heddadagene/Rogaland Teater
  • Telenor må betale gigantgebyr

    Konkurranseklagenemnda har gitt Konkurransetilsynet fullt medhold i at Telenor har misbrukt sin dominerende stilling i det norske mobilmarkedet og opprettholder gebyret på 788 millioner kroner, som er det høyeste gebyret ilagt et foretak i Norge.