Her oppsto Norges vanskeligste ordtak

«Å skjære alle over én kam» var opprinnelig et uttrykk som ble brukt av hårskjærere, men har i senere tid fått en overført betydning. I dag betyr det å behandle eller bedømme alle på samme måte.

– Men det er mange som har sin egen måte å si dette på, sier Georg Kjøll, som er lingvist og har gitt ut bok om faste uttrykk.

Den store mengden av kreative varianter av uttrykket gjør at han kårer det til det vanskeligste uttrykket i norsk språk.

– Dette er varianter som man både kan finne skriftlig og høre muntlig, så det er åpenbart at det er forvirring, forteller han.

Kommer fra frisøryrket

Opprinnelsen av ordtaket kommer fra frisøryrket. I dag bruker frisører saks eller barbermaskin, men før i tiden brukte frisørene kniv som de skar håret med.

– For å få til en jevn stuss brukte de kammer av ulike størrelser og utforming, og en dyktig hårskjærer ville variere hvilken kam han brukte ut fra hvilken hårtype han skulle skjære.

– Et godt råd for en som ville slå seg opp som hårskjærer var derfor å ikke skjære alle over én kam. Da var du en dårlig hårskjærer, forteller Kjøll.

I dag brukes uttrykket om personer som er dårlige menneskekjennere og behandler alle på samme måte.

Det er ofte flere årsaker til at uttrykkene blir brukt feil, men Kjøll gir preposisjonen «over» mesteparten av skylda for at uttrykket blir brukt feil.

– Det er ikke noe intuitivt i at man skal «skjære alle over én kam», så dermed får en varianter som «gre under samme kam» eller «dra alle inn under samme kammen». Det gir kanskje mer mening, som i «feie noe under teppet». «Å skjære» er jo heller ikke noe man forbinder med en kam. Det føles som at det er noe som mangler i uttrykket, så da fyller folk gjerne inn med ord i uttrykket, forteller han.

Hør hele intervjuet med Georg Kjøll:

Vil beholde uttrykket

Georg Kjøll mener ikke vi bør kvitte oss med uttrykket selv om det er gammelt. Utrykket er veldig mye brukt, noe som tyder på at vi trenger det fortsatt.

– Det er et uttrykk man bør følge dersom man skal ut i verden og opp og fram. Man må bedømme situasjoner ut fra den sammenhengen man befinner seg i og bruke ulike verktøy for å løse ulike problemer. Så det er en fin illustrasjon for oss som synes det er morsomt med språklige uttrykk, sier han.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Forsteinede uttrykk

Et trekk som er typisk for faste uttrykk er at de kan kalles for forsteinede. Det betyr at de er faste, og det skal lite variasjon til før man ender opp med en feil.

– De faste uttrykkene er spesielle fordi de har veldig klare forventninger til hvordan de skal sies, så med en gang du begynner å tulle det til ender du opp med å kunne gjøre deg til latter eller bli brukt som eksempel i bøker om språklige misforståelser.

– Noe av grunnen til det er at de faste uttrykkene inneholder ord som står i en bestemt rekkefølge. Byttes rekkefølgen om, så blir uttrykket feil, sier han.

– Og bytter vi ut enkeltord og preposisjoner blir det også feil.

«Bøye seg i hatten»

Mange blander også flere uttrykk og lager helt nye, som f.eks Heidi Wengs berømte uttrykk fra OL i Sotsji i 2014. I et intervju etter damestafetten kom hun til å si at det bare var å «bøye seg i hatten» for svenskene, en blanding av uttrykkene å «bøye seg i støvet» og å «ta av seg hatten» for.

Les også: Weng ikke stolt av «bøye seg i hatten»