Her er de beste kjærlighetsdiktene til bryllupet

Årets bryllupssesong er i gang for fullt. Med det kommer ofte taler, og mange kan nok kjenne seg igjen i at det kan være vanskelig å sette ord på kjærligheten.

Da er det godt å vite at du har poesien i ryggen.

Er du kanskje usikker på hva du skal si til din utkårede når dere skal gi hverandre deres ja? Er du en av de som skal holde tale under middagen? Eller er du kanskje på utkikk etter et vakkert dikt du kan skrive på kortet til brudeparet?

Frykt ikke! Her er seks anbefalinger fra diktkyndige med tekster som hyller kjærligheten.

Lena Kristin Ellingsen – skuespiller

– Dette er et dikt jeg ønsker å leve etter. Å kunne gi den du elsker frihet og trøst, vise tålmodighet og tillit, støtte og styrke. Å tørre å være svak, tåle og også ønske at den andre er som den er, med den motstanden den kommer med.

– At livet er i endring, viser seg fra ulike sider; svake, sterke, strie, vakre og stygge. Knytte sterke bånd, men ikke for stramme. Det ansvarliggjør både en selv og den du elsker. Det syns jeg er vakkert, inspirerende og frigjørende.

Stein Torleif Bjella – artist og poet

– Dette diktet var med i samlingen «Nattåpent», som kom ut i 1985. Det var den siste bokutgivelsen til Rolf Jacobsen. Han giftet seg med Petra i 1940. Nattåpent kom ut to år etter at Petra døde. De var altså gift i over 40 år.

– Jeg blir rørt når jeg leser det. Det blir også kona mi, hun kan den utenat.

Hans Olav Brenner – programleder i «Brenner deler dikt»

– Spørsmålet jeg oftest får på Instagram er «hjelp, jeg trenger et dikt i bryllup. Hva skal jeg lese? Jeg skal holde talen om en time!» Hvis man søker på bryllupsdikt på nettet så kommer det opp mange hjemmesnekrede forslag som ikke alltid er så bra. Så jeg foreslår en totrinnsrakett bestående av to dikt: først Aslaug Vaas dikt «Å eiga», så et kort dikt av Arne Ruset som heter «Vi kan ikkje eige kvarandre».

– Aslaug Vaa serverer oss en slags kjærlighetsmanual som går den beste selvhjelpsbok i næringa, og klarer faktisk å si noe ganske enkelt og banalt og skikkelig klokt på samme tid. Det blir en utrolig fin kombo om man først lar Vaa si de store tingene om kjærlighet, før man avslutter med den litt mer moderne og humoristiske kommentaren fra Ruset.

Thula Kopreitan – litteraturkritiker i NRK

– Dette er ikke et «kjærlighetsdikt». Og jeg er ikke gift. Men jeg vet hvordan det er å elske noen, hvordan det er å lete, finne og gripe etter en annen. Man er i sin egen lille sfære – vann i vannet, stein i steinen – inntil man griper eller føler seg grepet.

– I grunn er det forstyrrende. Vannflaten brytes og steinen flyttes. Hvem er denne hånden? Som kommer og skaker opp, som er så varm og som tar tak i deg og holder deg? En dag er det deg selv, den neste er det din elskede. Sånn er det. Man bytter på.

Siss Vik – litteraturjournalist i NRK

– Det diktet her hørte jeg i en venns bryllup. Jeg synes det sier noe viktig om å leve sammen. Én av farene i et langt forhold er å glemme at den andre er sin egen person og invadere eller prøve å endre dem.

– Den andre faren er at man vokser fra hverandre. Diktet er enkelt, men dermed også en god huskeregel: La meg stå så langt unna deg at du får blomstre, men så nær deg at vi stadig berører hverandre med ømhet.

Martin Svedman – poet og forfatter

– Diktene til Kim Addonizio inneholder mye action, noe som også gjelder dette vakre, alternative bryllupsdiktet. Bryllup går jo som regel på skinner, om det er i kirken eller rådhuset. Man trenger bare møte opp, programmet står klart. Men hva med bryllupsfesten?

– For mange er festen kanskje like viktig og mer stressende enn selve seremonien. Den kan ta mangslungne veier, noe Addonizio fanger når hun tegner opp et bilde av nygifte Rita med foten i et isbad. Hun er alene, og litt kvalm av sjampanjen. Hun ser et tegn på himmelen som er verdt også for leseren å dvele ved, før diktet zoomer inn på den mørke, rene duken.

Sulten på flere litteratursaker? Les mer her :