Rekordmange ønsker om å bannlyse bøker i USA

Hvert år lager den amerikanske bibliotekforeningen (ALA) en topp-ti-liste over bøkene som det kommer inn mest klager på. I år er antallet forsøk på å fjerne bøker fra bibliotek firedoblet.

For to år siden registrerte foreningen litt over 150 klager på bøker i folke-, skole- og universitetsbibliotek. I fjor spratt tallet opp til over 700. Til sammen omfatter klagene rundt 1.600 individuelle bokutgivelser.

Det er rekord siden ALA begynte å telle klager på bøker for 20 år siden. Klagene rammer først og fremst ungdomsbøker med LHBTQ-innhold.

Vil ramme sårbar ungdom

Den norske forfatteren Alexander Kielland Krag ga i 2020 ut en ungdomsbok med skeivt tema. Romanen «Dette blir mellom oss» handler om en 17 år gammel gutt som forelsker seg i en gutt på skolen. En enslig svale blant mange gutt-møter-jente-historier.

Han er overrasket over rapporten fra USA:

– Det første jeg tenker, er at kunst og litteratur har som oppgave å åpne opp verden, ikke bare bekrefte et gitt verdenssyn, sier forfatteren.

Kielland Krag mener det er spesielt trist at det er ungdomsbøker som blir forsøkt fjernet fra amerikanske bibliotek:

– Ungdomsårene er spesielt formative. I kunsten ønsker unge gjerne å finne ut at de ikke er så rare som de føler seg. Hvis ungdom da får til svar at de bøkene de søker er fjernet, så sender det et skummelt signal om hvem vi vil ha og ikke ha i samfunnet.

Kielland Krag har ikke opplevd å få klager på at boka handler om kjærlighet mellom gutter. Tvert imot var debutboka hans blant de ti mest utlånte barne- og ungdomsbøker på Deichman bibliotek i Oslo i 2020. Det mener forfatteren viser at også streit ungdom vil lese om skeiv kjærlighet.

«Dette blir mellom oss» ble også den første norske boka som først ble utgitt på Instagram, et sted forfatteren har nådd ut til flere unge.

– Jeg fikk meldinger av ungdom som hadde lest den der. De hadde ikke turt å låne boka på bibliotek eller ønske seg den til jul, så de takket for at den var tilgjengelig på sosiale medier. Når ungdom står i skapdøra, trenger de å vite at de ikke er alene.

Kalte norsk barnebok for porno

Ni av ti bøker på lista til ALA er krevd fjernet på grunn av seksuelt eksplisitt innhold. En bok som inneholder både seksuelt innhold og skeiv kjærlighet, er norsk-svenske Anna Fiske sin bok «Hvordan lager man en baby».

Bildeboka var involvert i en av de hardeste sakene i fjor. I Campbell County i Wyoming forlangte en gruppe borgere at biblioteksjefen måtte gå av da han nektet å fjerne 22 barne- og ungdomsbøker som de hadde klaget på.

Bildeboka til Fiske ble kalt pornografisk. Den burde hatt 18-års grense, som en pornofilm, mente en av klagerne. Forfatteren selv ble overrasket og lei seg for reaksjonene:

– Først syntes jeg det var skummelt å se navnet mitt i en slik forbindelse. Så leste jeg mer og tenkte at det var ko-ko og dobbeltmoralsk. De skriver at det er porno, og det synes jeg er et trist syn på hvordan vi mennesker blir til. At måten vi blir laget på er stygt.

«Hvordan lager man en baby» er solgt for utgivelse til 17 land. Ingen amerikanske forlag har turt å satse på den, fordi det er tegninger av nakne mennesker i boka. Den finnes riktignok på engelsk, i New Zealand.

– Det må være den newzealandske utgaven som har blitt kjøpt inn av biblioteket i Wyoming, sier Fiske.

Det er ikke første gang amerikanere reagerer på illustrasjoner av nakenhet. Nylig ville aktivister fjerne tegneserieklassikeren «Maus» fra et bibliotek i Tennessee, fordi det var tegninger av nakne mus i denne fortellingen om Holocaust.

Ironisk nok tenkte Anna Fiske at en tegnet bok ville være en myk måte å lære barn om forplantning og fødsel på. Da hun selv var barn, viste svensk Barne-TV opptak av venstrepolitiker Gudrun Schyman som fødte:

– Hun skrek og bar seg, og jeg ble redd. Det var for mye. Derfor ville jeg fortelle om hvordan barn blir til med tegninger og humor og fokus på kjærlighet.

Klagen mot biblioteket i Cambell County ble avvist.

USA var forbildet for norske bibliotek

Vidar Lund er leder i Norsk bibliotekforening. Han er ikke ukjent med forsøk på forby bøker fra amerikanske bibliotek, men liker ikke utviklingen:

– Det er veldig uheldig at et tilfeldig flertall i et styre skal hindre folk i å få tilgang til informasjon, og særlig uheldig for dem som trenger akkurat den informasjonen.

Lund påpeker at det amerikanske biblioteksystemet først og fremst er meget godt:

– Norge formet sine bibliotek etter modell av USA. Det at utlån skal være helt gratis, har vi tatt fra USA. Det gjelder ikke alle land i Europa. Før vi hadde eget bibliotekstudium her, reiste nordmenn til USA for å utdanne seg. De har noen fantastiske bibliotek der.

Lund er ikke kjent med forsøk på fjerne bøker fra norske bibliotek. Det kan skyldes en sentral forskjell i biblioteksystemene:

– I USA er det store forskjeller fra stat til stat. Det er åpent for å klage til sitt county over utvalget på biblioteket. I Norge har vi en nasjonal biblioteklov som sikrer samme lov for alle norske folkebibliotek. I tillegg kommer innkjøpsordningene.

Hvert år bestemmer Kulturrådet et antall bøker som de kjøper inn til alle norske folke- og skolebibliotek. Det sikrer mangfold og likt tilbud over hele landet.

– Vil ikke at hvite barn skal føle skyld

Lund mener ønsket med denne organiseringen var lokalt demokrati, men at det kan virke mot sin hensikt:

– Dessverre åpner det for at et mindretall aktivister kan få gjennomslag for noe som går på tvers av majoritetens ønsker. Du kan si her at det amerikanske systemet er så demokratisk at det undergraver demokratiet.

Fire av ti klager kommer fra foreldre som vil fjerne bestemte bøker fra bibliotek. Også politikere markerer seg med å kreve bøker fjernet. ALA sin rapport nevner kongressmedlem Matt Krause fra Texas, som har laget en liste over 849 bøker som bør fjernes fra bibliotek.

På hans liste er det også bøker som omhandler amerikansk historie som kan skape ubehag eller skyldfølelse hos barn.

– Krause vil ikke at hvite barn skal føle skyld fordi forfedrene deres har diskriminert andre grupper amerikanere. Det er ganske utrolig, sier Vidar Lund.

– Han bruker demokratiet til å redusere demokratiet.

I Norge har enkelte norske bibliotek unngått å arrangere Harry Potter-arrangementer på grunn av kontroversene rundt J.K. Rowlings uttalelser som oppfattes som transfiendtlige.

Lund fremhever at bibliotekloven i Norge fra 2014 pålegger bibliotekene å være en uavhengig arena og møteplass for samtale og debatt. Dermed ville det være et brudd på loven om kommunestyret skulle forsøke å fjerne meninger man var uenig i.

Videre anbefalt lesing: