Hopp til innhold

Boken ingen av oss får lest

De neste 100 årene skal det skrives en bok. Første fortelling i «Framtidsbiblioteket» er skrevet av Margaret Atwood. Hun undres om noen kommer til å vente på å få lese den i 2114.

Margaret Atwood og Katie Paterson i Framtidsbibliotekets skog

Margaret Atwood, som er kjent for sine framtidsromaner, skriver første fortelling til Katie Patersons antologi «Framtidsbiblioteket», som skal gis ut i 2114.

I Nordmarka i Oslo ble det i all stillhet plantet 1000 grantrær i fjor. De skal vokse, årring for årring, i 100 år og bli papir til et helt spesielt bokprosjekt som den skotske kunstneren Katie Paterson står bak.

– Fra nå og fram til 2114 vil en forfatter bidra med en tekst hvert år, og ingen av dem vil bli lest eller publisert. Manuskriptene vil bli lagret i et spesielt designet rom i det nye hovedbiblioteket i Oslo, mens de venter på at skogen skal gro ferdig og boken, eller bøkene, skal utgis.

Katie Paterson og The Future Library

– Antologien er en gave til en generasjon i framtiden, sier Katie Paterson. Her er hun på Vettakollen, hvor skogen som blir papiret til «Framtidsbiblioteket» skal vokse de neste 100 årene. Trærene som er felt skal brukes til stillerommet hvor manuskriptene skal lagres på det nye hovedbiblioteket i Oslo.

Foto: Giorgia Polizzi / Slow Space

100 fortellinger i 100 år

Katie Paterson ble invitert av Bjørvika Utvikling til å skape et prosjekt for det nye byrommet helt innerst i Oslofjorden.

– Hun grunnet på det en stund og foreslo «The Future Library», forteller Anne Beate Hovind i Bjørvika Utvikling, som også er styreleder i Stiftelsen Framtidsbiblioteket.

Stiftelsen kommer til å invitere 100 forfattere av alle nasjonaliteter og alder til å bidra med tekster i alle sjangre og språk. Lengden er det opp til forfatterne selv å bestemme.

Forfatterne vil bli invitert for «deres fremragende bidrag til litteratur og poesi og for deres evne til å forestille seg våre og fremtidige generasjoners fantasier». To stikkord i utvelgelsesprosessen er «fantasi» og «tid».

– «Framtidsbiblioteket» handler om litteratur, men også om økologi. Verket stiller spørsmål ved vår tids hang til å tenke i kortsiktige tidssalver og til å ta avgjørelser kun med tanke på oss som lever nå.

– Vil «Norge» eksistere i 2114?

Margaret Atwood

Tittelen på Margaret Atwoods bidrag til antologien 'Future Library' vil bli avslørt når tekst-samingens rom på det nye hovedbiblioteket i Oslo åpner.

Foto: Jean Malek

Margaret Atwood er første forfatter ut. Hun er kjent for sine framtidsromaner, aktuell med med «Oryx og Crake»-triologien som nylig ble avsluttet.

– Science fiction har gjort kunst av tidsreiser - reiser til steder som forfatteren aldri har sett, og som kanskje ikke finnes andre steder enn i menneskets fantasi. Tidsreiser er noe lignende, skriver Margaret Atwood til NRKbok i en mail, om sin fascinasjon for denne antologien for framtiden.

– I forbindelse med «Framtidsbiblioteket» sender jeg et manuskript inn i tiden. Kommer det til å være mennesker der som venter på å ta i mot det? Kommer det til å være et «Norge»? Kommer det til å være en «skog»? Kommer til å være et «bibliotek»?

– Det er håpefullt å tro at alle disse elementene - til tross for klimaforandringer, stigende havnivåer, skoglig insektsinvasjon, globale pandemier og alle de andre truslene, virkelige eller ikke, som bekymrer oss i dag - fremdeles vil eksistere.

Bokskogen åpnes sammen med publikum

Framtidsbiblioteket - grantrespire

Denne grantrespiren på Vettakollen skal kanskje bli en bestselger om hundre år.

Foto: Slow Space

Margaret Atwood kommer til Norge 26. mai for å gi fra seg den første fortellingen til antologien som gis ut i 2114. Da vil folk bli invitert med på den første av en lang rekke overrekkelses-seremonier i 100-års skogen.

Hundreårsskogen finner du her, forteller Katie Paterson: 59°59’10.0” N10°41’48.6” E. Nedlastbart kart vil snart bli delt på Framtidsbiblioteket.no

Samme dag inviteres folk også med på et spørsmål og svar-arrangement på Deichmanske bibliotek om kvelden, som stiftelsen ønsker skal bli en tradisjon de neste hundre årene.

Styret i Stiftelsen Framtidsbiblioteket er i gang med å invitere neste forfatter til antologien.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters