Hopp til innhold

Forlag stoppar karikaturbok

Ei karikaturbok av ein norsk kunstnar blir stoppa i Noreg og gitt ut i Danmark. – Eg blei heilt kald då eg høyrde det, seier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Vebjørn Selbekk

Vebjørn Selbekk publiserte Muhammed-karikaturane for snart ti år sidan. Han er skaka over at ei norsk karikaturbok no blir destruert.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Oppdatert 16. oktober: Etter at denne saka blei publisert har me fått vite at det norske opplaget av karikaturboka er makulert og sendt til resirkulering. Opplaget er ikkje brent.

Opphavleg skulle boka «InHisName» av kunstnaren Thomas Knarvik kome ut i cirka 2500 eksemplar i Noreg, men forlaget ynskjer no å stoppe boka. Eit dansk forlag gir henne derimot ut.

Den vanlegaste måten å destruere bøker på er ved brenning.

– Å brenne bøker er jo tragisk. Det plagar meg, seier Knarvik til NRK-programmet «Søndagsavisa».

– Sjølvsensur

Kunstnaren opplyser at han ikkje har teikna profeten Muhammed i boka, men at han ikkje er prinsipielt imot dette.

Om innhaldet i boka, seier han:

– Det er ei karikaturbok som tar for seg spesielle overgrep i religiøs samanheng. I denne boka handlar det spesielt om overgrep i islam, sharia, og katolske prestar sine overgrep mot barn.

– Eg opplever ei stor grad av sjølvsensur. Når ein snakkar med kunstnarar og andre, forstår ein at dette er eit betent tema, seier han.

LES OGSÅ: Flertall for Muhammed-karikaturer: – Sunn reaksjon i det norske folk

– Eit bevis på at truslane verkar

Vebjørn Selbekk fekk nyleg Fritt Ords honnørpris for sin ståstad i karikaturstriden for snart ti år sidan.

– Eg blei heilt kald då eg høyrde at vi her står overfor eit norsk bokopplag som er ferdig trykt, men som no ikkje skal bli gitt ut, men brent. Då går tankane mine til bokbål som vi tidlegare har hatt i Europa, seier Selbekk.

Han viser mellom anna til at nazistane brente litteratur under den andre verdskrigen.

LES OGSÅ: Avviser at Charlie Hebdo skal slutte å tegne Muhammed

– Det er eit bevis på korleis truslane, terroren, verkar, og korleis sjølvsensuren snik seg inn.

Selbekk har sjølv måtte leve med truslar sidan han trykte Muhammed-karikaturane i 2006.

– Eg håpar Knarvik kan halde fram med å leve livet sitt slik han gjer i dag, seier han.

Avviser selvsensur

Til Aftenposten seier forleggar Håvard Mossige følgjande om grunngjevinga for å ikkje gi ut boka:

– Det er mange grunnar til at boka ikkje kjem ut, det viktigaste er at den ikkje er godt nok kvalitetssikra. Eg ser heilt klart at eg har gjort feilvurderingar. Avtalen med Thomas er at han kan ta med seg tegningane til eit anna forlag, og det har han allereie gjort.

Han avviser bestemt at det er sjølvsensur som ligg bak avgjerda.

Kulturstrøm

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • «Oppenheimer» vinner toppprisen på SAG-utdelingen

    Filmen «Oppenheimer» er tildelt prisen for beste skuespillerensemble på Screen Actors Guild-utdelingen i Los Angeles. Dette er den gjeveste SAG-prisen.

    Film- og TV-prisene fra Screen Actors Guild (SAG) ble delt ut i Los Angeles natt til søndag norsk tid av skuespillerforbundet SAG-AFTRA. Mange av medlemmene der er også blant de som stemmer fram Oscar-prisene. SAG-prisene pleier å gi en viktig pekepinn om hvilke amerikanske filmer som får flest Oscar-priser.

    «Oppenheimer» handler om fysikeren J. Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med utviklingen av den første atombomben i USA.

    (NTB)