Avviser at Charlie Hebdo skal slutte å tegne Muhammed

Tidligere i sommer ble det slått stort opp at satiremagasinet Charlie Hebdo, som ble utsatt for et blodig terrorangrep 7. januar i år, ikke lenger skal tegne den muslimske profeten.

I et intervju med NRK avviser Gérard Biard at satirikerne har tegnet Muhammed for siste gang. Han mener oppslaget i det tyske magasinet Stern bygger på språklige misforståelser.

– Det han (Laurent Sourisseau, journ. anm.) mente å si var at vi ikke måtte være de eneste som tegner profeten Muhammed, sier Biard.

Merker ingen endring

«Alle» slo ring om ytringsfriheten etter at maskerte terrorister skjøt og drepte tegnere fordi magasinet hadde publisert flere karikaturer av profeten.

Verdenslederne reiste til Paris for å vise sin avsky mot angrepet, og tusenvis av mennesker endret profilbilde på Facebook til «Je suis Charlie», som betyr «Jeg er Charlie».

Men ifølge Biard var effekten kortvarig. På spørsmål om ytringsfriheten har fått bedre kår, svarer han nei.

– Angrepene førte til kraftige reaksjoner, men det varte ikke. Etter noen uker var det tilbake til slik det var før, sier han.

Mener frykt er feil svar

«Slik det var før» er ifølge han et samfunn preget av redsel. Redsel for at tegninger og kritikk av islams fremste profet skal føre til vold og terror. Biard sammenligner terroristene med mafiaen.

Mens mafiaen bruker vold for å presse folk for penger, bruker islamistiske terrorister vold for å presse folk til taushet.

– Det er naturlig å være redd. Men det er et feil svar. Disse folkene bruker vold til å få gjennom sine idealer. Hvis du sier, «ok, du har rett», så fungerer vold, og de kommer ikke til å stoppe.

– Mener du at den terroristene i dag lyktes i å skremme folk fra å ytre seg?

– Ja. Hvis man aksepterer vold, så er det slutten. Vi kan ikke leve i et demokrati med vold. Man må debattere, utveksle synspunkter.

Etter angrepene mot magasinet blusset debatten om ytringsfrihetens grenser opp i Norge. Ap-leder Jonas Gahr Støre møtte massiv kritikk etter at han sa til DN at det ikke er viktig å stå opp for retten å drive blasfemi.

Biard er ikke et sekund i tvil om at blasfemi er en avgjørende ingrediens i et demokratisk samfunn.

– Angriper makt, ikke personlig tro

Ifølge franskmannen er det umulig å bedrive religionskritikk dersom man ikke kan latterliggjøre religiøse symboler og institusjoner.

– Blasfemi er ikke et angrep på individuell tro, det er et angrep på makt. Når man gjør narr av et idol, en gud eller en profet, så gjør du narr av makten, ikke troen. I et demokrati må blasfemi forsvares, fordi det er en del av retten man har til å kritisere dem som har makt.

Makt er stikkordet. Magasinets profil går ut på å latterliggjøre og kritisere ledere, religiøse som sekulære.

– Dette dreier seg om politikk, ikke om religion. Vi latterliggjør og kritiserer en politisk makt, vi angriper ikke muslimer eller islam, men den politiske ideologien islamisme.

Fredag kl. 11 deltar Biard på arrangementet «Ytringens pris» i Arendal. NRK.no sender debatten direkte.