Folketinget snur om karikaturer: – Bøyer nakken av frykt

– Dessverre viser dette at terror, vold og trusler virker. Regjeringer i den frie verden bøyer nakken av frykt, skriver redaktør Vebjørn Selbekk til NRK.

Selbekk mener snuoperasjonen i Danmark viser at terroristene får vetorett over undervisningen.

Kurt Westergaards tegning av profeten Muhammed reiser nok en gang spørsmål om forholdet mellom frihet og sikkerhet.

Et flertall i det danske Folketinget ville nemlig gjøre karikaturstriden til pensum i skolen.

Så kom en trusselrapport på bordet. Flertallet smuldret og forslaget ble skrinlagt.

– Etterretningstjenesten har vurdert at det kan få sikkerhetsmessige konsekvenser å vise Muhammed-tegningene, sa barne- og undervisningsminister Mattias Tesfaye i Folketingssalen.

Den danske undervisningsministeren ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK.

– Trusler virker

Redaktør Vebjørn Selbekk mener karikaturstriden bør bli obligatorisk i skolen – også i Norge.

– Danske og norske elever bør ha kunnskap om det som skjedde den gangen og om karikaturstridens verdimessige kontekst. Den bør inn på læreplanen, sier han.

I 2006 valgte Selbekk å publisere Muhammed-tegningene i den kristne avisen Magazinet. Han ble drapstruet og måtte gå i dekning.

I stedet for å få støtte fra politisk hold, opplevde Selbekk at han ble gjort til syndebukk.

Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, er skeptisk til at politikere skal styre læreplanen, men er enig i at norske elever bør undervises i karikaturstriden.

– Om sikkerhetsmyndighetene mener undervisningen er for farlig, bør det være god nok grunn i seg selv til å gjennomføre den, skriver han til NRK.

Når han ser tilbake, blir han flau av måten samfunnet håndterte karikaturstriden på.

– At Selbekk ennå ikke har fått sin unnskyldning, synes jeg er hårreisende, sier han.

Læreren velger

Læreplanene i KRLE og samfunnsfag i Norge åpner for å undervise om Muhammed-karikaturene.

– I KRLE, for eksempel, skal elevene identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål. De skal også forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

Det sier Hedda Birgitte Huse. Hun er avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Men med åpne kompetansemål er det fremdeles læreren som må velge undervisningstemaene.

Kjetil Vevle, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mener lærere har rom for å undervise i omstridte temaer.

– Den enkelte lærer har stor pedagogisk frihet til å bruke aktuelle og historiske saker i undervisningen, inkludert kontroversielle temaer, skriver han til NRK.

– Det er også viktig for meg at alle ansatte i skolen skal kunne føle seg trygge i hverdagen, uansett hva de underviser om, legger Vevle til.

– Ikke en oppgave for PST

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Norge er deres oppgave å beskrive trusselbildet slik de vurderer det.

– Det er ikke en oppgave for PST å sette rammer for undervisning eller læreplaner i norsk skole, skriver de i en e-post til NRK.

– Terrortrusselnivået i Norge er moderat. Det betyr at en eller flere aktører kan ha til hensikt å gjennomføre terror i Norge, legger de til.

Tidligere har PST uttalt at krenkelser av islam er hoveddriveren for radikalisering til ekstrem islamisme og terror.

14 mennesker ble forrige uke tiltalt i saken der en fransk lærer ble halshogd av en islamistisk ekstremist i 2020.

Læreren Samuel Paty var historie- og geografilærer og viste Muhammed-karikaturer til elevene under en skoletime.