Hopp til innhold

Forfatterjakten er over – her er fasiten

I denne saken får du vite hvilke kjente forfattere som har gjemt seg bak figurene «Gaupa», «Sykesøsteren», «Kaninanda» og «Havørna».

Forfatterne i Forfatterjakten
Illustrasjon: Kjersti Lofthaug, NRK & YummyBuum / Shutterstock / NTB

I to uker har NRKs lesere og lyttere spekulert i hvilke forfattere som har skrevet fire forskjellige noveller – skjult bak figurer de selv har valgt.

Det har kommet inn ca. 5000 gjetninger på navn, rundt 50 forfatternavn er nevnt. Fire spekulanter har vunnet hvert sitt Kindle lesebrett (navnene ligger nederst i saken).

Anne B. Ragde ble gjettet flere ganger til alle novellene, det samme gjelder Jo Nesbø, Anne Holt, Tore Renberg, Lars Saabye Christensen og Erlend Loe.

Men fikk noen fra jaktlaget rett på disse navnene?

Her får du noen av publikums spekulasjoner + fasiten på hver av novellene:

Gaupa med historien «En nesten perfekt historie»

Gaupa og historien «En nesten perfekt historie»
Illustrasjon: Kjersti Lofthaug

I «En nesten perfekt historie» møter vi en forfatter som blir oppsøkt av en rik, elegant og barnløs kvinne. Kan han hjelpe henne med barnløsheten? Noen år senere ser han et bilde i et helgemagasin som får ham til å skvette til.

Novellen er skrevet på bokmål.

I bunnen av historien fikk forfatterjaktlaget følgende hint: «Gaupa er en litterær ringrev som har vunnet mange gjeve priser. Flere bøker har blitt til TV.»

Så, hvem er Gaupa?

Lars Saabye Christensen har skrevet ny bok

MISTENKT: Lars Saabye Christensen.

Foto: Alem Zebic / NRK

Det må være Lars Saabye Christensen, mener leser Steinar: «En fornemmelse, ingen kjenner Oslo som han, «Byens spor», og språket er lett og ledig, som hans. Og handlingen og tematikken, snedig og ledig, som en heftig vals. Besnærende, overraskende og glitrende. Som bare han kan si det, meisle det ut.»

Veldig mange har gjettet på at Gaupa er Saabye Christensen, men den aller flest tror på er Jo Nesbø.

Innsender Thomas: «Persongalleriet er enkelt, nesten arkaisk. Plottet er også enkelt, men likevel monumentalt. Den ensomme ulven lar seg forlede av den sterke kvinnen. Jo Nesbø :)»

Nils tror på Ketil Bjørnstad: «Han er forfatter og pianist. Har samarbeidet med Guro Kleven Hagen – hun kom på plassen før Daniil Trifonov i konkurransen Eurovision Young Musicians... (Takk, Google :) Det var avgjørende :)»

Hmm ...

Forfatter Vigdis Hjorth

MISTENKT: Vigdis Hjorth.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Leser Bjørg er ikke alene om å tro på Vigdis Hjorth: «Hintet om novella med kvinnelig akademiker og bilmekaniker (hjulskift), pluss dette med virkelighets­litteratur som forfatteren selv verken bekrefter eller avkrefter.»

Hva med Jan Kjærstad? Mange, som Margrete, tror dét er forfatteren som gjemmer seg bak gaupefiguren: «Nøye komponert og strukturert. Et rasjonelt språk uten overflødigheter. En godt voksen forfatter som kan skrive «mysteriøs» med den største selvsikkerhet. Jostein Gaarder kan nok også bruke «mysteriøs», men ville trolig tilføyd en lengre utdyping. Og han ville aldri valgt pseudonymet Gaupa. Den er en sky og ensom majestet, stort sett et nattdyr, og i den litterære verden en forfatter som liker å betrakte andres liv på trygg avstand, og med et skarpt blikk oppe fra sin akademiske malmfuru.»

Margrete og hennes med-gjettere har helt rett!

Gaupa = Jan Kjærstad

Jan Kjærstad og Gaupa.
Foto: NRK / NTB

– Hvordan har disse to ukene vært, Jan Kjærstad?

– Det har vært morsomt. Noen venner av meg har spurt om jeg er Gaupa, men jeg har ikke innrømmet noe som helst, så klart. Det vanskeligste var vel da min eldste datter konfronterte meg med formuleringen om at Silje Ancher var «et syn for guder». Det var noe hennes farfar pleide å si, så hun kjente det igjen, hehe.

– Har du klart å gjenkjenne noen av de andre forfatterne?

– Nei, jeg har lest og tenkt, men det er veldig vanskelig. Jeg ville garantert ikke vunnet en Kindle.

Skille (NTB)

Havørna med historien «Førsteslåtten»

Tegning av Havørnas historie «Førsteslåtten»
Illustrasjon: Francesca Miani / Kjersti Lofthaug

I «Førsteslåtten» møter vi Tor og Astrid som driver hytteutleie ved siden av gårdsdrifta. Da skuespiller­stjerna Tomas Hallén og en ung kvinne booker seg inn for helga, ender det med at Astrid serverer en ørliten løgn for å gjøre Tor litt mer interessant. Den løgnen får voldsomme konsekvenser for alle fire.

Novellen er skrevet på bokmål.

I bunnen av historien fikk forfatterjaktlaget følgende hint: Selv om Havørna er konkurransens yngste, har hen vunnet priser for både sitt språk, sine romaner og redaksjonelle tekster.

Hvem er Havørna?

Den forfatteren de fleste tror på, er Agnes Ravatn. Helge er en av dem: «Denne likte jeg godt! Hun er ung, anerkjent med priser og har en stil som passer. I tillegg er hun bosatt i Sveio der lokalavisen heter Vestavind (og Einar Økland er utelukket på alder).»

Anne B. Ragde

MISTENKT: Anne B. Ragde.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Men Thomas (og mange andre) tror det er Anne B. Ragde som står bak: «Den troverdige beskrivelsen av gårdsdrift assosierte jeg litt med Berlinerpoplene. Persongalleriet består av enkle gode folk som plutselig kan gjøre noe helt uventet – overraskende også for seg selv. Den enkle stillferdige løsningen på et voldsomt drama. Anne B. Ragde kunne godt ha skrevet noe som dette.»

Hva med Olaug Nilsen, lurer Julianne på: «Hun er yngre enn de andre. Har vunnet priser for sine romaner, samt Målprisen og Fritt Ords pris.»

Jo Nesbø

MISTENKT: Jo Nesbø.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Også her er det mange lesere og lyttere som tror det må være krimkongen Jo Nesbø som står bak. Gro er en av dem: «Fordi forfatteren skriver veldig drivende, bruker blei i stedet for ble. Dessuten ble det plutselig et blodig mord 😍»

Guro mener å skjønne at det er Helga Flatland som har skrevet historien: «Bondegårds­handlingen, veldig flott stream-of-conciousness-tankeganger i Astrid, rolig, men poengtert stil.»

Majoriteten av publikum hadde helt rett:

Havørna = Agnes Ravatn

Havørna og Agnes Ravatn.
Foto: NRK / M. Viken

– Hvordan har det det vært å være med på dette, Agnes Ravatn?

– Dette har vært moro. Noen venner av meg har spurt om jeg er involvert, men jeg har spilt uvitende, og det har gått helt fint.

– Det var en god del publikummere som trodde du sto bak novellen «Dyssevik Hytter», men det var jo ikke deg – har du en hovedmistenkt der, Agnes Ravatn?

– Huff, jeg vet ikke. Det er vanskelig, men om jeg måtte gjette på et navn, så ville det kanskje vært Tore Renberg.

Skille (NTB)

Sykesøsteren med historien «Dyssevik Hytter»

Tegning av sykesøsterens historie «Dyssevik hytter»
Illustrasjon: Kristoffer Kjølberg / Kjersti Lofthaug

I «Dyssevik hytter» møter vi den sindige mannen Arne som kommer hjem og finner kona Margrete fullstendig oppløst i tårer. Det tar lang tid før hun klarer å fortelle hva som er i veien. Arne tenker at noe helt grusomt må ha skjedd.

Novellen er skrevet på nynorsk.

Hintene i bunnen av novellen: «Sykesøsteren har skapt mye drama i oppveksten, har vunnet priser og er blitt filmatisert.»

Hvem er Sykesøsteren?

Forfatter Erlend Loe

MISTENKT: Erlend Loe.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Pia (og veldig mange andre) mener å ha gode grunner til å mistenke Erlend Loe: «Jeg tror det er Erlend Loe grunnet den naivistiske skrivestilen, den sindige hovedpersonen og omgivelsenes tendens til å opphauses. Nøktern og pragmatisk, før det meste går opp i sømmene, som jeg anser som gjentakende i Loes verk.»

En annen som tippes ofte er Ravatns hovedmistenkte Tore Renberg. Han kan absolutt ha skrevet denne, mener Margrete: «Et sprudlende nynorsk, der Rogaland synger i bakgrunnen. Forfatteren er langt oppi årene med uttrykk som «bisla om det», men han er nok bare en gammel sjel. En lun humoristisk undertone hele veien. Utvilsomt en entertainer, som kan spille på mange strenger (og sykepleier i lokalt Village People). Et hint til eget forfatterskap finnes i teksten: «Arne til Margrete», en assosiasjon til romanen «Tollak til Ingeborg». Forresten, går ikke navnet Margrete ofte igjen i fortellingene til Tore Renberg?»

Ingvar Ambjørnsen i hans skriveleilighet i Hamburg

MISTENKT: Ingvar Ambjørnsen.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Oda tror det er Ingvar Ambjørnsen: «Denne var artig! Ambjørnsen er god på humor, og mellommenneskelige forhold, som i denne teksten. Med tanke på hintene så har Pelle og Proffen skapt drama i oppveksten til mange barn, han har vunnet flust med priser og flere verk har blitt filmatisert. Han har skrevet noen noveller, men det er ikke noe han pleier å gjøre.»

Einar tror på Are Kalvø: «Fordi han er den eneste i Norge som fremdeles er opptatt av Kjell Magne Bondevik. (Hvis det ikke er Are Kalvø er det Tore Renberg som har skrevet en parodi på seg selv, eller Knut Nærum som har skrevet en parodi på Are Kalvø OG Tore Renberg.)»

Hmm ... Hva med Frode Grytten? Elizabeth, og mange med henne, tror dét er forfatteren bak Sykesøsteren: «Nydelig nynorsk, en varm, vittig og underfundig tekst om mellommenneskelige relasjoner. Et lite stykke ekteskap i landlige omgivelser, måten personene og bygdelivet presenteres gjennom små detaljer som skaper mikrofortellinger inni hovedfortellingen. Dessuten forfatterhint om priser og filmatisering.»

Godt tenkt, Elizabeth.

Men:

Sykesøsteren = Tore Renberg

Sykesøsteren og Tore Renberg
Foto: NRK / Oktober

– Det har kriblet litt i magen i løpet av disse to ukene. Det har vært morsomt å være med å skrive, men det har også vært veldig gøy å gjette på de andre. At det ble skrevet to noveller som omhandler hytteutleie og to om forfattere ... Det er veldig rart, ha-ha.

– Har du klart å finne ut av hvem noen av de andre er, Tore Renberg?

– Gaupa er jeg helt sikker på at er Jan Kjærstad (riktig!), de andre er jeg usikker på. Havørna, en historie på bokmål, men med masse a-endelser og krim ... Kan det være Olaug Nilsen (feil) eller Agnes Ravatn (riktig!), mon tro?

Skille (NTB)

Kaninanda med historien «Nominert»

Tegning til Kaninadas historie «Nominert»
Foto: Ingrid Reime / Kjersti Lofthaug

I «Nominert» møter vi en godt voksen, mannlig forfatter som for første gang er nominert til en høythengende litterær pris. Det er så klart positivt, men tiden fram til prisutdelingen blir en nervepirrende lidelse for hovedpersonen.

Teksten er skrevet på bokmål.

Forfatterhintet i som lå sammen med novellen: «Er yngre enn «Gaupa», men har rukket å fortelle om ung og voksen virkelighet i flere tiår.»

Hvem er Kaninada?

Forfatter Karl Ove Knausgård.

MISTENKT: Karl Ove Knausgård.

Foto: Thomas Wågström/Forlaget Oktober

En av dem flest har tippa på her er Karl Ove Knausgård. Victoria er en av dem: «Jeg tippet at Gaupa enten er Jo Nesbø eller Lars Saabye Christensen, og da må Kaninanda være yngre. Hintet «ung og voksen virkelighet i flere tiår» fikk meg først til å tenke på Ketil Bjørnstad fordi hintet kan være selvbiografisk, men han er eldre enn de to. Knausgård har også skrevet om ung og voksen virkelighet, og er yngre enn både Nesbø og Christensen, så jeg tipper på ham.»

Pål Felix tror på Erlend Loe: «Språkbruk, ordvalg og atmosfære. Det repetitive og effektive. Det sørgelige, satiriske og komiske. Han nevner skilsmisse, og Loe er selv skilt. Han forteller at han ikke har opplevd så mye dramatisk, og dette har Loe selv uttalt. Dessuten: Valg av tredjepersons-fortellerstemme og personen sitt verdenssyn.»

Roger og mange andre mener å ha skjønt hintene, og holder en knapp på Vigdis Hjorth: «Det = nesten sant at de navngitte personene er Jørgen + Anne. Referanser til virkelighetslitteratur både i tekst og hint. Hint antyder litteratur for både voksne og barn.»

Unni Lindell

MISTENKT: Unni Lindell.

Foto: Lise Åserud / NTB

Hmm... Hva med Unni Lindell. Ragnhild: «Hun har skrevet både barne- og ungdomsromaner, i tillegg til krim og litteratur for voksne. Beskrivende skrivestil, beskriver spenningen og indre uro.»

Skal det endelig være Anne B. Ragde, da? Innsender Hilde tror det: «Hun skriver gode tankereferat, beskriver den menneskelige hjerne/ den indre dialogen. Hun har skrevet mange bøker om ung og voksen virkelighet, ofte i en og samme bok eller som serie. Hun skriver lange tankerekker, nesten så at en ikke får trukket pusten, når en leser, men som også gjør det indre hos personene hun beskriver så intenst.»

Trommevirvel ...

Kaninanda = Vigdis Hjorth

Kaninanda og Vigdis Hjorth
Foto: NRK/ NTB

– Hvordan har du hatt det i løpet av denne perioden, Vigdis Hjorth?

– Det har gått veldig fint, takk. Jeg har ikke røpet meg for noen.

– Har du selv klart å gjette noen av de andre, tror du?

– Jeg synes det er fryktelig vanskelig. Drapshistorien (Førsteslåtten) tror jeg kan være skrevet av en kjent krimforfatter. Og så lurer jeg på om kanskje Sykesøsteren kan være Tore Renberg? (Helt riktig!)

Skille (NTB)

Du møter forfatterne i Studio 2 på P2 mandag 2. august.

Vinnere av en Kindle:

Gaupa: Hilde Torunn
Havørna: Roger
Sykesøsteren: Roy
Kaninanda: Ellen Sofie

Gratulerer! Dere mottar en e-post.

Hei!

Jeg håper du har kosa deg med forfatterjakten. Har du noen innspill eller tanker du gjerne vil dele = send meg et pip.

Les alle novellene her:

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)