Hemmelig forfatter røper seg selv – og en ting til

Det var mange som satte pris på fortellingen «Store guten min» og gjettet riktig forfatter i tredje runde av Forfatterjakten. Men det var også mange som tok feil.

Mange mente det bare måtte være Agnes Ravatn, da hun visstnok holder sauer. Hun skriver også på nynorsk, selv om hun prøvde å forvirre med bokmål i fjorårets Forfatterjakt.

Men det var ikke riktig. Det var heller ingen av disse:

«Herlig novelle, håper det kommer flere.»

De som gjettet riktig, kom derimot med følgende skussmål:

«Jeg tenkte med en gang på henne da jeg leste den gode og vonde teksten…»

«…skriver lett og nesten vittig om vanskelige tema, som her»

«Herlig novelle, håper det kommer flere». »

Det varmer hovedpersonen selv, som vi nå kan avsløre at er forfatter Olaug Nilssen. Hun synes det var gøy å lese tilbakemeldingene.

– Det betyr at jeg har lesere som liker det jeg driver med. Så det ble jeg faktisk virkelig glad for, sier Nilssen, og legger til at hun ble oppmuntret og inspirert.

Nilssen hadde ikke lagt inn spesielle hint i teksten, men noen snek seg kanskje ubevisst med likevel.

– Jeg så at en påpekte at jeg hadde skrevet «for faen» (referanse til boka «Få meg på, for faen», journ.anm.). Det tenkte jeg ikke på som et hint i det hele tatt.

Hovedpersonen i fortellingen kan riktignok minne om en av Nilssens tidligere karakterer.

– Det var en som skrev at hovedpersonen minnet om en av karakterene i «Yt etter evne, få etter behov», og det synes jeg også. At det er en sint og litt sjuk dame som oppfører seg på en bestemt måte.

Røper at det kommer mer

– Mange har svart at de tror det er deg fordi du tar opp vanskelige tema, og skriver om det å være pårørende.

– Jeg tror bare at det er mitt tema, og at jeg ikke tenker så mye annet på det enn at det er det jeg skriver om. Jeg tror ikke jeg satt og tenkte at nå skal jeg skrive om ei dame som er pårørende.

Nilssen røper at det kan komme mer av denne morskarakteren framover.

– Da jeg skrev for dere, så skrev jeg om noe som jeg holder på med. Jeg har ikke kommet så langt, men du skal ikke bli veldig overrasket om det kommer mer av en variant av den dama.

– Så du er i gang med nye ting?

– Ja. Det er farlig å si det for høyt, men ja, jeg er det. Trenger ikke å utdype det noe mer, tror jeg. Det er nok ganske langt fram i tid. Men at det er inspirerende å få denne typen tilbakemeldinger er jo fordi jeg holder på med hun dama der.

– Hvor kom ideen til denne fortellingen fra?

– Jeg har sittet og balet med en tematikk, og så får jeg det ikke skikkelig til, kan jeg si. Så brukte jeg noen ting jeg har holdt på med og skrev det om, rett og slett. Men her var det en novelle som skulle ha en avrunding, og det at den dama har en død sønn la jeg til for anledningen. Jeg er nok mer interessert i, i det jeg jobber med, forholdet den dama har til dattera. Så hvordan det eventuelt utvikler seg er jo det jeg ikke vet helt enda, eller har kommet helt i mål med, eller skikkelig i gang med, men ja. Huff, nå merker jeg at jeg er på glattisen, jeg vet ikke helt hvor interessant dette er for deg å skrive i intervjuet.

Vi blir enige om å la dette ligge, og spør heller avslutningsvis om hvordan det er å skrive kort for en romanforfatter.

– Nei, jeg synes ikke det er så lett å skrive så kort, det synes jeg ikke. Jeg vil jo heller skrive roman enn å skrive novelle. Det er alltid mye mer å si, alltid.

Og apropos mer, klarer du å gjette hvem som har skrevet fortellingen vi lenker til nedenfor? Bli med i konkurransen der en heldig vinner stikker av med et Kindle lesebrett. Denne ukens vinner var R. Bakke.