Fekk dødstruslar to dagar før ho tok imot Bjørnsonprisen

Truslar pregar livet til forfattar Sara Omar: – Litteraturen har ikkje vore kostnadsfritt for meg, men valet er likevel enkelt, seier den danske forfattaren til NRK.

sara omar

NRK møtte Sara Omar i København i 2018 i forbindelse med lanseringa av den første boka hennar «Dødevaskeren». Den då 32-år gamle danske forfattaren måtte tidvis leve med sikkerheitsvakter og alarmar i kjølvatnet av utgjevinga i Danmark.

Foto: Marianne Rustad-Carlsen / NRK

Årets vinnar av Bjørnsonprisen, Sara Omar kunne ikkje kome til litteraturfestivalen på Lillehammer for å ta imot prisen på grunn av truslar ho har fått knytt til måten ho brukar ytringsfridomen sin på. Og nettopp korleis Omar nyttar ytringsfridomen til å skrive om brennbare tema i tida er grunnen til at ho vann Bjørnsonprisen.

Prisen blir tildelt ein nordisk forfattar for eit litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnson si ånd. Då vinnaren blei kjent i slutten av april la juryen vekt på at det krev eit ukueleg mot for å skrive litteratur som den Sara Omar skriv. Prisen blir delt ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

34 år gamle Omar, som vaks opp i dei kurdiske områdene i Irak og flykta til Danmark i 2001 på grunn av krig, har gitt ut to romanar. Den første romanen «Dødevaskeren» skapte rabalder i Danmark då den kom i 2017. Den andre boka «Skyggedanseren» kom i fjor.

Den første boka hennar «Dødevaskeren» tek for seg incest, valdtekt, kvinneundertrykking og religion som våpen.

Trass i at ho kritiserer mykje av Koranens bodskap, er ho tydeleg på at ho er muslim, og har tidlegare uttalt til NRK at målet hennar er å reformere islam.

– Mange betaler ein høg pris for å ha meiningar

Sidan boka kom ut i Danmark i 2017 har Omar store deler av tida levd med sikkerheitsvakter og på hemmeleg adresse på grunn av truslar. Seinast to dagar før det blei kjent at ho vann Bjørnsonprisen fekk ho dødstruslar, skriv ho i takketala si.

Via ein videolink frå Danmark takkar Omar for prisen og nytta høve til å sitere Bjørnstjerne Bjørnson:

«Å leve eit konsekvent liv, ville noko i verda, ville det med alvor – det kostar.»

LES OGSÅ: NRK si bokmelding av «Dødevaskeren»

– Kva var det du fann hjå Bjørnstjerne Bjørnson som er relevant hjå deg?

– Grunnen til at eg valte å sitere Bjørnson er at det er viktig å gjenta desse orda. Nokre forfattarar betaler ein høg pris for å ha haldningar og meiningar. Men dersom vi vil gjere ein forskjell i verda så blir nøydd til å ta den risikoen, sjølv om det kostar, seier Omar.

Å leve eit konsekvent liv, ville noko i verda, ville det med alvor - det kostar.

Bjørnstjerne Bjørnson

Skjønnlitteratur som våpen mot urett

Noko av det Sara Omar gjer i sitt forfattarskap og som har skapt reaksjonar er å vise fram den brutale patriarkalske strukturen som går hardt utover kvinner ulike stader i verda. I takketalen åtvarar Sara Omar mot det ho kallar å relativisere ytringsfridomen.

– Litteraturen er min heim, og det er gjennom litteraturen eg ytrar meg. Og kvar einaste gong vi snakkar om ytringsfridom, så er det nokon som reiser seg og forsøker å øydeleggje det. Eller dei forsøker å legge ord i munnen på den fritalande, visjonære, kunstnaren eller kven det er som prøver å sette ord på det som er ei stor utfordring i vårt samfunn. Nokre har det særs travelt med å halde oppe den patriarkalske maktstrukturen.

– Kvifor har du valt skjønnlitteratur som ditt talerøyr?

– Eg har valt å bruke skjønnslitteraturen som våpen mot urettferda. Litteraturen har makta til å kome ut til enkeltmenneske. Og det er det enkelte menneske eg kjempar for, fordi eg er folkets forfattar. Det har kosta for meg. Men det er eit enkelt val. Utan stemme, utan ord, inkje liv, seiar Omar.

Bli med til Lillehammer og Nordens største litteraturfestival. En litterær festaften; språkquiz med Linda Eide, littetær rebus med Vigdis Hjorth, og Sondre Lerche forteller hemmeligheten bak en poptekst. Med mer, mye mer.

Bli med til Lillehammer og Nordens største litteraturfestival. En litterær festaften; språkquiz med Linda Eide, littetær rebus med Vigdis Hjorth, og Sondre Lerche forteller hemmelegheita bak en poptekst. Med mer, mye mer.

Norden er tema når Norsk litteraturfestival på Lillehammer åpner dørene for årets festival. Den er både fysisk og digital; Åpen bok er på plass for å viderebringe noen høydepunkter fra festivalen.

Norden er tema når Norsk litteraturfestival på Lillehammer åpner dørene for årets festival. Den er både fysisk og digital; Åpen bok er på plass for å viderebringe noen høydepunkter fra festivalen.

Kulturstrøm

  • Bekymra for debattklimaet

    – Eg syns det er forstemmande og trist å høyre at politikarar i starten av si politiske karriere opplev at det er utrygt å vere politikar.

    Det sa politidirektør Benedicte Bjørnland under ein debatt som er arrangert av Kulturytring Drammen.

    Debatten kan høyrast på NRK P2 tirsdag kveld. (sjå lenke)

    Debattklimaet er nå hardt mange stader. I Kristiansand har trugslar, sjikanering og hatytringar blitt kvardagskost.

    – Viss store grupper med stemmer ikkje lenger orkar å delta i ordskifte fordi det blir for hardt så går vi glipp av dei stemmene og det undergrev både demokratiet og ytringsfridomen, sa førsteamanuensis ved UiO, Anine Kierulf.

    Nyleg kunngjorde politiet at det vil auke innsatsen mot hatefulle ytringar og trugslar i valåret 2021.

  • Spielberg inngår avtale med Netflix

    Den amerikanske stjerneregissøren Steven Spielberg har inngått en samarbeidsavtale med Netflix, melder nyhetsbyrået AP. Ifølge avtalen skal Speilbergs produksjonsselskap, Amblin Partners, lage en rekke spillefilmer for streaminggiganten de neste årene.

    Spielberg står blant annet bak filmene «Jurrassic Park», «Haisommer», «ET», «Schindlers liste», og «Tilbake til fremtiden».

    FILE PHOTO: Director Steven Spielberg speaks during an Apple special event at the Steve Jobs Theater in Cupertino
    Foto: Stephen Lam / Reuters

Flere kulturnyheter

En liten del av kjølen til Gjellestadskipet løftes ut av bakken i Halden

Her løfter de ut over 1000 år gammel historie

Deler av kjølen til Gjellestadskipet løftes ut i dag. Skipet har ligget nedgravd i over 1000 år.