Anmeldelse

Islam-kritisk roman berører

Sara Omar skildrer en bestialitet uten sidestykke i romanen «Dødevaskeren». Romanen føles akutt nødvendig.

www.henriettemork.dk, portrett av kvinne Sara Omar

Sara Omars debutroman, «Dødevaskeren», er blitt betegnet som den viktigste romanen som kom ut i Danmark i fjor. Boken har bragt forfatteren flere litterære priser. Og den har ført til at hun må ha politibeskyttelse.

Foto: Aschehoug forlag / 2016 © Henriette Mørk

Jeg vemmes av å lese «Dødevaskeren». I boken er nemlig grusomhetene som begås i religionens navn, satt i system. Her er ingen straff for overgriperen, bare skam, lemlestelse og i ytterste konsekvens død for offeret.

150 år etter at det moderne gjennombruddets menn krevde en litteratur som setter samfunnsproblemer under debatt, gjør dansk-kurdiske Sara Omar det samme. Og kritikk og debatt faller, som vi vet, de trangsynte tungt for brystet.

Litteratur som virker

Sara Omar kom som 15-årig kurdisk flyktning til Danmark. Nå skriver hun om en patriarkalsk voldskultur der kunnskapsløshet og bokstavtro Koran-lesing hindrer kvinner i å få et verdig liv. Fortellingen om jentungen som vokser opp i Nord-Irak på slutten av 1980-tallet, er så grov at man får lyst til å legge boken vekk.

Men det skal vi ikke gjøre.

For ikke bare kritiserer Omar den voldelige kulturen i et krigsherjet Kurdistan på 1980-tallet, der barnevoldtekter, lemlestelse, tvangsgifte og æresdrap er en del av hverdagen. Tankegangen om at kvinners seksualitet er forbundet med skam er den samme i fundamentalistiske miljøer i Danmark i dag, skriver hun.

Selvbiografisk?

«Dødevaskeren» er fiksjon, ikke en dokumentar. Den er heller ingen selvbiografi. Likevel er det åpenbart at forfatteren også bygger på erfaringer fra eget liv.

Boken åpner på et dansk sykehus i 2016, der den kurdiske flyktningen Frmesk er innlagt med skader på både kropp og sinn. Med ulike mellomrom kastes vi tilbake til de fem første årene i Frmesks liv, i en liten kurdisk by nord i Irak. Jenta vokser opp hos besteforeldrene, siden faren, som ønsker seg en gutt, helst vil la den sykelige datteren dø.

Det er mormoren som vasker de døde. Hun har tatt på seg jobben å rengjøre «de urene». Hun vasker kvinner som har vært utsatt for æresdrap og som ingen i familien vil røre ved. Hun gir kvinnene en anstendig avskjed med dette livet.

Mormoren er en troende muslim, full av omsorg og medmenneskelighet. Hennes motsetning er Frmesks farmor, også muslim, en kvinne som heller ser både barn og barnebarn døde, enn å la dem besudle familiens ære.

Boken kritiserer en forstokket og voldsforherligende Koran-lesing, ikke muslimer generelt.

Er det en god roman?

Man kan ikke anklage et offer for ikke å skildre overgriperen sin som en nyansert skikkelse. Polarisering er nødvendig i en bok som denne. Jeg innrømmer at det er vanskelig å møte «Dødevaskeren» med vanlige kvalitetskriterier, siden det brennbare temaet overgår det meste. Boken er et politisk kampskrift, feministisk og antiautoritært. Som sådan kan man håpe at dette er litteratur som kan endre verden.

Passer for deg som:

  • mener at kvinner og menn er født med like stor verdi, og at ingen religion som truer menneskeverdet er av det gode

Flere anmeldelser fra NRK

Bokomslag, papirblomst

I romanen «Ildhjerter» skriver Kamila Shamsie rasende om utfordringene med å være flerkulturell i en tid der det stadig oftere snakkes om oss og dem. Anstendighet i terrorens tid

En muslimsk mors kamp
Foto: Vigmostad & Bjørke

Azra og Maria Gilanis bok om en førstegenerasjons pakistansk innvandrerkvinnes reise til Norge er som livet selv. Unik med hull og brister. Unik med hull og brister

Johannes Anyurus De kommer til å drukne...

I «De kommer til å drukne i sine mødres tårer» tar svensk-ugandiske Johannes Anyuru oss med ut på en mørk og fascinerende reise til sitt verste mareritt. Årets mørkeste roman

Kulturstrøm

  • Norsk barnebok vant tysk pris

    Marianne Kaurins bok om hvor problematisk det kan være å ikke ha noen sommerferie å fortelle om har vunnet Deutscher Jugendliteraturpreis.

    Da romanen «Syden» ble lansert i Tyskland i fjor sommer, trakk flere anmeldere den fram som spesielt aktuell i den krisen vi står i.

    Andre anmeldere trakk fram at Kaurin skriver lett tilgjengelig om den vanskelige barnefattigdommen. Kaurin vant prisen sammen med oversetteren Franziska Hüther.

    – At en norsk barnebok vinner en av verdens mest prestisjefulle litteraturpriser, Deutscher Jugendliteraturpreis, er rett og slett stort, sier Evy Tillman, litterær agent i Oslo Literary Agency, via en pressemelding.

    Deutscher Jugendliteraturpreis ble delt ut for første gang i 1956. De nominerte bøkene får ekstra oppmerksomhet i det store tyske bokmarkedet fram til prisen deles ut under Bokmessen i Frankfurt i oktober (NTB).

    Marianne Kaurin
    Foto: Aschehoug forlag
  • Klar for nye 50 år

    Rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda gler seg over det nye Sivert Aarflot-huset. I dag er det offisiell opning av det nye mediebygget. – Det skal tene medieutdanninga i nye 50 år, og høgskulen er klar same korleis medieutviklinga blir, seier Roppen

    Johann Roppen, rektor Høgskulen i Volda
    Foto: Arne Flatin / NRK
  • Eneste Caravaggio-veggmaleri selges

    I januar skal den unike Villa Aurora, med det eneste veggmaleriet som finnes av Caravaggio, auksjoneres ut, med et åpningsbud på 500 millioner euro, melder The Guardian. Veggmaleriet finnes i et hus sentralt i Roma, der taket i et av rommene er malt av den italienske 1500-tallskunstneren.

    Maleriet er 2,75 meter bredt, forestiller Jupiter, Neptun og Pluto og ble bestilt av kardinalen Francesco Maria Del Monte på 1500-tallet.

    Den italienske staten har forkjøpsrett dersom de kan akseptere salgssummen.

    Bygningen, Villa Aurora, rommer også andre antikviteter og fresker, blant annet av Guercino. Salget skjer etter en lang arvetvist som kom i kjølvannet av at husets eier, prins Nicolò Boncompagni Ludovisi, døde i 2018 (NTB).