Hopp til innhold

Før ble høna frikassé, nå blir den sement

– Viktig matkultur går tapt, og høna må tilbake på middagsbordet, sier matskribent og kokk Andreas Viestad. I tillegg mister vi mange gode smaker. Kylling smaker ikke det samme som høns!

Seterdrift og høns

HELE HØNA: På skolen lærte vi at høna gir oss kjøtt og egg. Nå tar vi bare eggene og dreper høna og hanekyllingene

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

I norske butikker får du nesten bare kjøpt svenske høner. Og vi kaster flere tusen kilo fantastisk fin mat, slik NRK Forbrukerinspektørene retter søkelyset mot i serien «FBI redder høna».

– Ikke bare er det et symptom på et sykt matsystem, det fratar oss også muligheten til å lage tradisjonsrike retter, sier Viestad.

– Ta litt pepper deri

«Slik lager du stuvede høns», leser Henry Notaker andaktsfullt fra en gammel oppskriftsbok i NRK-programmet «Kulinariske henrykkelser» fra 1998:

Kielland og Bjelland - en mathistorisk vandring i Stavanger. Første program i en serie om norsk matkultur. (1:9)
Ved Henry Notaker, Pål Sommer-Erichson og Hanne Hoel.

Henry Notaker tar for seg både nye og tradisjonelle smaker

I gamle dager brukte vi nyttedyra våre til forskjellige ting. Kua ga melk og kjøtt, sauen ga ull og kjøtt, og høna ga oss egg og kjøtt.– Nå lar vi høna produsere egg, så dreper vi den, sier Andreas Viestad.

Kyllinger som er sprengfora i 30 dager smaker lite, og i alle fall helt annerledes enn en høne kokt i gryte.

Andreas Viestad, kokk og matskribent
Andreas Viestad

HØNAS GODE VENN: Matskribent og kokk Andreas Viestad tror at moderne matkultur truer den tradisjonsrike

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vi lager fårikål av lam og «hønsefrikassé» av kylling. – Smakene går tapt, for fårikål lagd av sau og frikassé lagd av hønsekjøtt, smaker noe helt annet og forskjellig, mener Viestad.

Tre ting går tapt: En fin matressurs, tradisjonelle retter og gode smaker.

Billig mat

Bare ti prosent av de norske verpehønene havner i norske butikker. Til NRKs FBI sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, at butikkene har for liten tilgang på høns.

– Salgstallene våre forteller at kundene ønsker å bruke høns i sine kjøkken. Vi selger så mange høner vi får tak i, sier han.

Andreas Viestad, som har startet Opplysningskontoret for høna, peker også på at høns bestandig har vært billig og god mat.

Da høner kostet 35 kroner

BARE ET MINNE? Høns kostet 35 kroner i siste halvdel av 70-tallet i denne landhandelen i Beiarn i Nordland

Foto: Kurt Edvin Blix Hansen

Hønsesuppe til syke

Tradisjonelt har man gitt hønsesuppe til syke og gamle. Viestad tror at det henger sammen med at den er lett fordøyelig. Særlig hvis du har vondt i halsen eller mangler tenner.

– Det er en rett det er umulig å ødelegge. Jeg bruker tre minutter på å lage en god hønsesuppe, sier Viestad. Denne oppskriften ble presentert i NRK-programmet WOK i 1997:

En myte

Mange tror det tar så lang tid å lage en hønsegryte på den tradisjonelle måten.

– Det er en myte, tror Andreas Viestad. Det handler jo bare om planlegging. Sett platen på to i god tid. Kjenn de gode duftene spre seg og vit at smakene ikke uten videre lar seg erstatte.

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor