– Jeg ble svært overrasket. At vi kan bevare opp mot 7,5 millioner kvadratkilometer med landareal hadde jeg ikke trodd, sier Claire Runge, forsker i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet.
FN antyder at verdens befolkning vil nå 10 milliarder mennesker innen 2050. Alle disse menneskene må jo spise. Dermed må vi mest sannsynlig øke matproduksjonen vår med mellom 25 og 70 prosent. En løsning kan være å sette insekter på menyen for overleve.
– Hadde alle gått over til et vegetarisk kosthold, ville nok ikke påvirkningen vært så stor på naturen. Men vi ser jo at stadig flere får et vestlig kosthold, med mye animalsk protein. Og det er lite som tyder på at hele verden vil slutte å spise kjøtt med det første, sier Runge.
Sammen med et knippe forskere fra National Center for Ecological Analysis and Synthesis (NCEAS) i California har Runge derfor stilt følgende spørsmål:
REDUSERE SKADENE: Claire Runge, forsker i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at matproduksjonen i fremtiden vil gå ut over landarealene på jorda. Men forskningen deres viser at dersom vi satser på å øke produksjonen av mat fra maritim oppdrett, i stedet for å øke vanlig kjøttproduksjon, vil vi bruke langt mindre arealer til produksjon av fôr.
Foto: Petter Strøm / NRKTo ganger India
Forskerne har sett på hvor store areal vi vil bruke på å få frem nok fôr til å produsere den nødvendige mengden med animalsk protein vi vil kreve i fremtiden.
Konklusjonen deres er at vi kan spare et areal tilsvarende to ganger India, dersom vi gjør noen små endringer i kostholdet.
Årsaken til de store forskjellene skyldes at fisk trenger mindre mengde mat for å vokse en for eksempel kyr. For eksempel trenger en ku mellom tre og 13 kilo for å utvikle et litt under et halvt kilo muskler, mens en oppdrettsfisk krever mellom et halvt og ett kilo for å gjøre det samme.
– Jo større areal vi kan spare, desto bedre er det for naturen. En av de vanligste årsakene for at dyr blir utryddet er at vi mennesker ødelegger områdene de bor i, forklarer Runge.
– Men oppdrettsanlegg tar vel også opp plass?
– Ja, men våre beregninger er at vi trenger rund 300 000 kvadratkilometer for å få på plass den oppdrettsnæringen vi trenger. Det blir lite sammenlignet med de over syv millionene kvadratkilometer med land vi sparer på det, sier Runge.
Strenge krav
Naturvernforbundets leder, Silje Lundberg, er ikke like begeistret for funnene til forskerne.
– Det vil være alt annet enn smart å øke produksjonen av oppdrettsfisk før man får bukt med miljøutfordringene næringa har. I dag er det utfordringer med lus, påvirkning på villaks fra rømt oppdrettsfisk, fortrenging av lokale kystfiskere og kjemikaliebruk, som igjen kan ha negative konsekvenser for blant annet rekefiskerne, sier hun.
På landsmøtet forrige helg vedtok Naturvernforbundet en del krav til oppdrettsnæringen i fremtiden. Deriblant kravet om at regjeringen skal innføre et påbud om at 25 prosent av all oppdrettsproduksjon skal foregå i lukkede anlegg innen 2022.
– I tillegg er oppdrettsfisk i dag mat for et veldig kjøpekraftig marked, og derfor ikke tilgjengelig mat for fattigere deler av klodens befolkning, sier hun.
STILLER KRAV: Silje Lundberg og Naturvernforbundet mener det viktigste vi gjør i fremtiden er å få gjort noe med matsvinnet verden over. Hun mener også vi ikke kan forvente å spise like mye kjøtt som vi gjør i dag, men heller må belage oss på å spise mer mat lenger ned på næringskjeden.
Foto: Andreas Kalvig Anderson– Hva er alternativet?
Claire Runge og resten av forskerne er fullt klar over utfordringene ved oppdrettsbransjen har.
– Vi konkluderer ikke med hvilken type kjøtt vi bør satse på i fremtiden. I denne forskningen har vi først og fremst sett på de mulige konsekvensene fremtidens matproduksjon vil få for naturen. Og dersom du ser på produksjon av andre typer kjøtt, så har jo også de en del utfordringer med tanke på forurensning, dyrevelferd og slike ting, sier hun.
