Hopp til innhold

«Frikjenner» dagligvare for margin-ran

Matbransjen har ikke ranet til seg ekstra marginer på bekostning av kundene de siste årene. Likevel er konkurransen altfor dårlig, konkluderer Konkurransetilsynet.

Hyller i en dagligvarebutikk

Matprisene økte raskt etter Ukraina-krigen startet over hele verden. I Norge opplevde folk det verste prishoppet siden 80-tallet.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

I januar i fjor fikk Konkurransetilsynet marsjordre fra regjeringen. Tallene for 2022 viste det verste prishoppet på mat på 35 år.

Tilsynet skulle undersøke om kjeder, grossister eller leverandører i dagligvarebransjen ranet til seg bedre marginer etter den heftige prisveksten.

Les også Regjeringen varsler nye dagligvaretiltak

Næringsminister og landbruks- og matminister møte med aktører i dagligvarebransjen om prisøkninger på matvarer.

Prøvde ikke å tjene ekstra mye

Nå har svaret kommet fra tilsynets undersøkelse. Marginene i årene 2017 til og med 2022 har vært under lupen, i en marginstudie som har sett på tre ulike mål på lønnsomhet.

Nå er konklusjonen klar. Langt på vei «frikjennes» bransjen for margin-ran.

– Vi finner at det er lite tegn til at kjeder eller leverandører utnyttet Ukraina-krigen eller pandemien til å sette høyere priser, og da tjene ekstra mye penger, sier Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet.

Magnus Reitan i Konkurransetilsynet

Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet.

Foto: Gerd Johanne Braadland

Han er nestleder i Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse.

Rapporten viser at alle leddene i verdikjeden tjente mer under pandemien. Men det skyldtes at salgsvolumet økte, mens prisene var stabile, viser studien. Det var ikke så mye annet å bruke penger på da «alle» satt hjemme, så salgsvolumet økte.

Les også To ganger i året skrus prisene opp: Nå skal trenden granskes

Matpriser

– Det er rett og slett fordi de solgte flere varer, sier Friis Reitan.

– Er dette da en slags «frifinnelse» av bransjen, slik tilsynet ser det?

– Vi finner i hvert fall ikke tegn i vår undersøkelse på at man utnyttet pandemien til å sette mye høyere priser, eller at dagligvarekjeder eller leverandører utnyttet prisøkningene i forbindelse med Ukraina-krigen til å tjene ekstra penger, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth

Cecilie Myrseth er ny næringsminister for Arbeiderpartiet.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / Aurora Ytreberg Meløe

Svak konkurranse og etableringshindringer

– Men samtidig finner vi at det er høy lønnsomhet i både leverandørleddet og på store deler av dagligvarekjedeleddet. Og det er da konsistent med at det er dårlig konkurranse. At man rett og slett ikke disiplineres av hard konkurranse på disse leddene, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mener at marginstudien viser at konkurransen er for dårlig.

Les også Ut mot regjeringens matpolitikk: – Folk har fått nok

Muntlig spørretime på Stortinget

– Det understøtter det vi har sagt over tid, at konkurransen i bransjen er ikke god nok. Og det igjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må. Og det bekymrer meg jo. Så det er viktig å fortsette å arbeide med det vi har arbeidet med lenge, med å bedre konkurransen i bransjen, sier hun.

Tollmurer gir dyrere mat

Konkurransetilsynet mener at lønnsomheten i store deler av dagligvarebransjen er høyere enn det som ville være tilfellet i en situasjon med hard konkurranse.

Men det skyldes også at det er krevende å etablere seg for nykommere i matbransjen, blant annet som følge av importvernet.

NRK har tidligere skrevet om forskningen til NIBIO-forsker Ivar Pettersen, som sier at importvernet i Norge er den viktigste årsaken til at prisforskjellen mot Sverige og Danmark økte utover 2000-tallet. En studie fra SSB i 2019 viste også at importvernet gjør at prisforskjellen til nabolandene våre øker.

Les også Høge matprisar skapar strid om «heilage» tollmurar

Folk handlar på ein matvarebutikk. Grønsaker i eit kjøleskåp er lengst framme i biletet og i fokus. Bak ser ein dei som handlar med vogner og korger, ute av fokus.

– Det er vanskeligere for nyetablerte leverandører og dagligvarekjeder å komme seg inn i markedet når de ikke kan ta med seg avtaler som de har med leverandører i utlandet på grunn av importvernet. Så det bidrar nok til etableringshindringene, sier Friis Reitan.

AKTUELT NÅ