Hopp til innhold

– Jeg følte meg som et monster da det skjedde med meg

Filmskaper Amanda Nell Eu har laget filmen hun selv hadde trengt som ungdom: en humoristisk horrorfilm om puberteten. Men i hjemlandet er den sensurert.

En kvinne med halvlangt mørkt hår sitter henslengt i et kinosete med røde velurtrekk. Hun har lys dongeribukse med seler på og rosa sko som hun har lagt over stollenene.

Hovedkarakteren i Amanda Nell Eus film blir til et monster når hun kommer i puberteten og får mensen før alle sine klassevenniner.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– I mange kulturer i Asia er det tabubelagt å få mensen. Det er mye overtro knyttet til det, og man sier ikke engang mensen - bare «tingen».

Slik startet ønsket om å selv lage en film knyttet til pubertet og mens, forklarer den malaysiske filmskaperen Amanda Nell Eu til NRK.

«Tiger Stripes» forteller historien til 12 år gamle Zaffan, som er den første i vennegjengen til å komme i puberteten. Forandringene hun opplever, kroppslig og mentalt, skremmer henne.

– Jeg følte meg selv som et monster da det skjedde med meg, forteller Eu.

En filmplakat viser et maleri av en ung jente kledd i hvit hijab som flekker tenner med en blodig munn. Hun har sinte øyne og ser rett framfor seg. Rundt ansiktet hennes står påskriften Tiger Stripes som refererer til filmen med samme navn.

Zaffan blir til et monster når hun når puberteten i den kroppslige horrorfilmen «Tiger Stripes».

Foto: Ghost Grrrl Pictures

Og selv om endringene i puberteten er noe alle unge jenter kan kjenne seg igjen i - tar Eu fortellingen ett skritt videre:

Zaffan blir til et faktisk monster, med hudforandringer, lysende øyne og negler som vokser og faller av.

– Det startet med en spøk, det overnaturlige. Jeg liker horror, for det er også en del komedie i det - jeg synes det er naturlig å blande de sjangrene. Du føler humoren, men det er også mørkt.

Filmen har fått mye anerkjennelse internasjonalt. Under Cannes-festivalen i vår, vant filmen den prestisjetunge kritikerprisen. Den er også lansert som Malaysias Oscar-nominerte til beste fremmedspråklige film.

Men i hjemlandet går det en annen film på kino, enn den Amanda Nell Eu laget. Hun forklarer:

For at en film skal gå på kino i Malaysia må den gjennom en sensurnemnd, som går gjennom en rekke kriterier for at filmen skal bli godkjent.

– De anbefalte noen kutt, og jeg var ikke så fornøyd med det. Det var vondt.

Da «Tiger Stripes» kom på kino i hjemlandet, følte Eu at hun måtte forklare for publikum at det ikke var denne filmen hun hadde laget. Hun la derfor ut en uttalelse på sin Instagram-profil der hun skriver om sensuren.

En skjermdump fra Instagram hvor filmskaper Amanda Nell Eu skriver om skuffelsene rundt Tiger Stripes-sensuren i hjemlandet.

Amanda Nell Eu ville forklare for sine følgere at filmen hennes ikke var som hun ønsket etter sensuren på kinoer i hjemlandet.

Foto: skjermdump Instagram

– Jeg føler ikke noe eierskap til den versjonen, sier hun til NRK.

I kuttene fjernes scener som forklarer viktige ting om hovedkarakteren, ifølge Eu.

– Hvis man ikke ser alt, da vet vi ikke lenger hva hun kjemper for.

Hun sier det er en sorg at folk i hjemlandet ikke får sett den originale versjonen.

En kvinne med halvlangt mørkt hår lener seg mot et rekkverk. Bak henne er en blå plakat med rød skrift som det står film fra sør på. Kvinnen er kledd i en grå genser og lyse dongeribukser med seler. Hun er alvorlig i blikket.

Filmskaper Amanda Nell Eu besøkte Oslo under filmfestivalen Film fra Sør denne uka.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– Jeg ville at malaysiere skulle få se filmen som den var og se hvorfor den blir feiret, det var jo først og fremst en film for dem. Så det er bittersøtt.

Eu forteller til NRK at hun håper filmen kan være med på å starte en samtale om sensuren som er vanlig kost i Malaysia og flere andre land.

– Det er begrensende for kunstnere.

Indonesia: Halvparten mener kvinner må droppe skole under mens

Ifølge Plan International Norge, som blant annet jobber for unge jenters rettigheter verden over, er menstruasjon problematisert i mange land.

I Indonesia, som ikke ligger langt fra Eus hjemland Malaysia, mener over halvparten at kvinner ikke kan gå på jobb eller skole når de menstruerer. Det kommer fram av en undersøkelse gjennomført av Plan International.

Tabu rundt menstruasjon er en vanlig grunn til at jenter går glipp av skolegang, og i verste fall dropper ut, ifølge Plan.

Og selv om situasjonen for norske jenter er adskillig bedre, mener mange at undervisningen på norske skoler tar for lite hensyn til følelser, skeiv seksualitet og seksuell debut, viser en rapport fra Sex og samfunn.

Kulturstrøm

  • «Underholdende, dog noe underveldende debut»

    – Albumets tittel og gjennomgående tematikk handler om forhold som visner bort. Selv om man som lytter ikke sitter igjen med en klar følelse av hvilke forhold det hintes til, er det ingen tvil om at Blackie ser på disse bruddene som høyst nødvendige, skriver NRK P3-kritiker Even Samir Kaushik i sin anmeldelse av debutalbumet til Blackie.